Filmarkivet er laget for å gi folk flest enkel og gratis tilgang til eldre kvalitetsfilm. Det handler om å glede seg over flott film samtidig som en kan utnytte de mulighetene som Internet gir til enkel og rask distribusjon.
Filmarkivet handler dermed om å gjøre filmer og interessante enkeltopptak tilgjengelig i en form som folk kan (gjen)bruke. Etter at Google startet sin videotjeneste har det blitt mulig å utvekelse videofiler på denne måten uten å måtte leie masse serverplass for å kunne lagre filene. Man kan si mye galt om Googles dominans på mange områder, men så lenge de tilbyr dette som en gratis tjeneste er det etter min mening bare å takke og bukke. Skjønt når det er sagt, jeg imøteser en lignende tjeneste fra Nasjonalbiblioteket slik at det blir mulig å ta lagre videomateriale på en måte som vi vet vil bli tatt vare på i fremtiden. Men da snakker vi om en åpen løsning, gratis tilgjenegelig, ikke en innelåst, proprietær betalingsløsning.
Det fine med
Googles tjeneste er nemlig at de lagrer filmfilene slik at disse blir tilgjengelig på web-en samtidig som det er enkelt å legge innholdet inn på en nettside. Sist, men ikke minst, de aller fleste filmene kan lastes ned, slik at du kan bruke dem til å lage nye versjoner eller helt nye filmer. Mange av de gamle filmene byr på glimrende filmatisk håndverk og egner seg ofte godt som utgangspunkt for nye filmer.
Prinsippet er enkelt: Ta for eksempel Walter Ruttmans flotte film Berlin: Die Sinfonie der Großstadt som du kan se via
via denne posten i Filmarkivet.
Filmen kan enkelt legges på en nettside, slik som dette:
Nederst til høyre ser du en knapp med "Google video". Klikker du på denne kommer du til
denne siden hos Google. Her kan du gi filmen en vurdering og legge inn kommentarer, men det mest interessante er mulighetene for å laste ned videofilen i ulike versjoner (for PC/Mac, iPod eller PSP) samt mulighten for å se videoene i fullskjerm.
Legg særlig merke til den blå knappen: den åpner en rekke muligheter for å poste videoen direkte til en blogg, eller hente koden som skal til for å legge den inn på en nettside. Enkelt, og du gjør ditt til å spre kulturarven :)
Alle videoene som du finner i Filmarkivet er enten over 50 år gamle
, og har dermed "fallt i det fri", eller de har en lisens som gjør at de kan gjenbrukes til ikke-kommersielle formål (dette vil i tilfelle være oppgitt i posten knyttet til filmen).
Åndsverklovens §45 sier dette om opphavsretten til filmopptak:
En tilvirker av lydopptak og film har, innen de grenser som følger av denne lov, enerett til å råde over opptaket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og å gjøre opptaket tilgjengelig for allmennheten. For offentlig fremføring av lydopptak gjelder likevel bestemmelsene i § 45b, med mindre fremføringen skjer på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Vernet etter denne bestemmelse varer i 50 år etter utløpet av det år innspillingen fant sted. Dersom opptaket i løpet av dette tidsrom offentliggjøres varer vernet i 50 år etter utløpet av det år opptaket første gang ble offentliggjort.
Det betyr at filmene kan brukes fritt så lenge du ikke bruker dem på en måte som er i strid med opphavsmannens "ideelle rettigheter". I praksis betyr det at du kan bruke filmmaterialet som du vil så lenge du oppgir hvem som har laget originalen, samt at du ikke lager nye filmer som på en eller annen måte krenker det opprinnelige verket.Ikke så enkelt dessverre. Riktignok har produsentens rettigheter opphørt, men filmskaperene, skuespillere, og de som fyller sentrale fagfunskjoner vil ofte ha økonomiske rettigheter, jmd Åndsverkloven §7.
De ideelle rettighetene omtales i Åndsverklovens §48:
§ 48. Selv om opphavsrettens vernetid er utløpet, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for almenheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart, eller på annen måte antas å kunne skade almene kulturinteresser.
Svært mye filmmateriale er allerede fallt i det fri, men ikke publisert på nettet. Har du tilgang til slikt materiale oppfordres du herved til å legge dette ut på Google Video slik at andre kan få glede av det.
Vær imidlertid oppmerksom på at versjoner som er redigert i etterkant kan være beskyttet av opphavsretten. Det samme gjelder eventuelle nye kommentarer eller musikk som er lagt på gamle filmer. Dersom selve filmmaterialet ble vist for første gang for mer enn 50 år siden kan du imidlertid fritt redigere en ny versjon med dette som utgangspunkt.
Dersom du finner en fri film som ligger på nettet, på en DVD/CD-ROM, e.l., uten at du klarer å kopiere den kan en Screen-recorder være svaret. Her finnes det mye forskjellig programvare, men et gratis program som fungerer bra på PC er ZD Soft Screen Recorder. Med dette programmet kan du ta opp video og lyd som spilles av på datamaskinen din.
Spre fri film!
Nytt fra Filmarkivet på din egen nettside
En grafisk nyhets-feed med ikoner som leder til de siste filmene i Filmarkivet finnes i tillegg til Atom-feeden). Om du vil kan du legge den på din egen nettside og dermed holde deg og dine lesere oppdatert med tanke på hvilke filmer som blir presentert,
Her er HTML-koden som må til:
Denne koden viser de seks siste filmene, men du kan relativt enkelt modifisere den til å vise et annet antall, og i flere kollonner dersom du måtte ha behov for det. For eksempel kan du få den til å vise to filmer ved siden av hverandre, slik som dette:
Feeden er laget med en grafisk bokmerketjeneste som heter Wists. Herved anbefalt.
Kilde: 
Manusforfatteren Carl Mayer skapte den originale ideen til Berlin, og hans ideer følges opp av fotografen Karl Freund. Siktemålet var å gripe tak i virkeligheten, på en "tilfeldig" og "usynlig" måte, og mye av materialet som ble brukt i filmen er opptak gjort med skjult kamera og lysfølsom film. Walther Ruttmanns oppgave var hovedsaklig å klippe materialet sammen til den helheten som filmen har blitt.
