Generalen - 1926

Kongen av stumfilmkomedie, Buster Keaton, lot Generalen ta utgangspunkt i en sann historie fra den amerikanske borgerkrigen. I 1862 stjal nordstatsagenter et tog langt bak fiendens linjer. Planen var at de skulle brenne alle broer og ødelegge kommunikasjonslinjer etter seg på ferden tilbake til nord. De ble imidlertid innhentet og stoppet.

Keaton gjorde derfor en viktig tilpasning i forhold til boken, som manuset er basert på: Fokuset ble rettet mot lokføreren, og dermed fikk helten muligheten til å gå seirende ut.



Keaton ga et autentisk bilde av perioden. Med utgangspunkt i Matthew Bradys fotografier gjenskapte han perioden ned til minste detalj. Byer ble bygget fra grunnen av, kostymer, rekvisitter og scenografi generelt ble laget for å gi det riktige tidsbildet.

For å gjenskape en spektakulær scene fikk Keaton bygget en jernbanebro, for deretter å la et originalt 1860-lokomotiv styrte i elva da broen kollapset. Scenen er den desidert dyreste og mest spektakulære i hele stumfilmperioden.

Generalen er en unik film innenfor komediegenren. Den dramatiske handlingen og komikken er flettet sammen på en intelligent måte. Man føler på ingen måte at historien er et påskudd for de komiske scenene, og Generalen regnes derfor blant filmens fremste mesterverk gjennom tidene.


Regi: Buster Keaton og Clyde Bruckman
Manus: Buster Keaton og Clyde Bruckman, etter en bok av William Pittenger.
Foto: Bert Haines og J. Devereaux Jennings.
Medv: Buster Keaton, Marion Mack, Charles Smith, Frederick Vroom, Joe Keaton m.fl.

Kilde: Cinemateket i Bergen.

The_General.mpeg	699.0M
The_General.ogv	265.9M
The_General_512kb.mp4	279.4M

I am Bob

På vei til en "Make Poverty History"-konsert ender rockestjernen Bob Geldof opp på en look-alike-konkurranse. Vil noen tro at han er den ekte Bob?



Regi: Donald Rice, England 2007

Kampf um Norwegen - 1940

Kampf um Norwegen er en tysk UFA-dokumentarfilm laget av den sveitsiske krigsreporteren Martin Rikli i 1940 for visning i tyske kinoer, men ble aldri vist.

Filmen skal forklare hvorfor det var nødvendig for Tyskland å invadere det nøytrale Norge, og viser i kronologisk rekkefølge scener fra felttoget fram til opphør av kamper i juni. Filmen er en påkostet produksjon med original musikk og utstrakt bruk av animasjoner.

Filmen formidler at Wehrmacht kommer til Norge som venn for å avverge en alliert invasjon. Gjennom å følge de tyske styrkene gjennom hele felttoget på nært hold, bygges det opp et heroisk bilde av den tyske soldaten og den tyske stridsmakt som kjemper både mot en vanskelig natur og en verdig motstander.

Mye av filmen handler om slaget ved Narvik, hvor regissøren fremstiller general Dietl og de tyske soldatenes utrettelige kamp mot overlegne allierte styrker.

Filmen ble aldri gjort ferdig for visning. Den ble heller ikke registrert som gjennomgått av den tyske sensuren. Det er blitt forsøkt å finne årsaker til at filmen aldri ble vist eller distribuert. Enkelte tror at årsaken er at filmen viser tap av tyske soldater, og scener med tyske krigsfanger.

I 2006 ble den gjenfunnet av filmhistorikeren Jostein Saakvitne.

Kilde: Wikipedia

Vredens druer - 1940

Vredens druer (originaltittel: The Grapes of Wrath) er en Oscar-belønnet amerikansk dramafilm fra 1940. Den ble regissert av John Ford med Henry Fonda i en sentral rolle. Filmen er basert på den Pulitzer-vinnende romanen Vredens druer fra 1939 skrevet av John Steinbeck.

En fattig familie fra midtvesten blir arbeidsløse og søker seg vestover, i håp om å få arbeid, under den store depresjonen i 30-årene. De tilbringer mye tid på Route 66 mot California, som de når til slutt.



Handlingen er plassert i depresjonsårene, og forteller historien til en familie av landbruksarbeidere som blir drevet fra gården av tørke og tvunget til å flytte vestover. Romanen beskriver i detalj situasjonen for amerikanske jordbrukere og landarbeidere og viser til kooperative løsninger på problemene med industrialisering.

Romanen regnes som et hovedverk i amerikansk litteratur, og var sterkt medvirkende til at Steinbeck fikk Nobels litteraturpris i 1962.

Kilde: Wikipedia

The White Diamond - 2004

Werner Herzogs "The White Diamond" (2004) er en severdig dokumentarfilm om et dristig eventyr som består i å utforske regnskogens tretopper med en original flyvemaskin. Flyingeniør Dr. Graham Dorrington reiser til de store Kaieteur-fossene i hjertet av Guyana, der han håper på å kunne fly sin heliumfylte oppfinnelse over tretoppene.

Werner Herzog er med i reisefølget som nå setter ut i en ny prototyp av luftskipet. Ferden går inn i den tapte verdenen som denne lite utforskede regnskogen er, og Herzogs mål er å dokumentere og fortelle denne unike historien.



Dorrington mistet en venn på en lignende ekspedisjon i 1993, da kameramann Dieter Plate styrtet i døden over regnskogen på Sumatra. Dette hviler som en mørk skygge over hele ekspedisjonen.

En parallell historie, som også kretser rundt følelsen av tap, finner vi hos en av de lokale gruverarbeiderne som Herzog fascineres av. Marc Anthony Yhap har mistet kontakten med sitt europeiske opphav og drømmer om at "Den Hvite Diamanten", som han døper luftskipet, kan føre ham tilbake til sine røtter.

Tyskland, 2004
Regi og manus: Werner Herzog
Med: Werner Herzog, Graham Dorrington, Annette Scheurich, Marc Anthony Yap
Engelsk tale, utekstet, farger, 1 t 28 min.

Kilder:
Cinemateket Tromsø
Bergen filmklubb

Stalker - 1979

Stalker er en russisk spillefilm fra 1979 regissert av Andrej Tarkovskij (1932-1986).

Stalker er en sciencefiction-film med et religiøs-filosofisk tema som blir fortalt i et langsomt tempo. Filmen handler om tre menn som vandrer gjennom «Sonen», et forbudt, overgrodd og øde, post-apokalyptisk ruinområde, på leting etter et rom som sies å kunne oppfylle ens innerste ønsker.

Stalker er en allegorisk framstilling av konflikten mellom vitenskap og åndelighet, fornuft og følelser. Historien blir fortalt i dvelende, drømmeaktige scener og tablåer.

Filmens handling bygger fritt på fortellinga i forfatterbrødrene Arkadij og Boris Strugatskijs sciencefiction-roman "Piknik ved veikanten" som ble utgitt i 1972.



I Piknik ved veikanten er sonen full av merkelige gjenstander og fenomener som utfordrer den kjente vitenskapen. En rest av dette opptrer i filmen ved at Stalker stadig må kaste metallmutre fram på stien før de våger å gå videre. Personene i Piknik ved veikanten gjør noe liknende når de frykter at de nærmer seg unormale gravitasjonsfelt som kan knuse dem.

Et tidlig utkast av filmmanuset ble også utgitt som egen roman under tittelen Stalker, en historie som flere steder skiller seg fra den ferdige filmen.

Navnet Stalker er i romanen og filmen lånt fra det engelske ordet stalker i den opprinnelige betydninga «jaktlos» eller «snikjeger», ikke i den moderne betydninga «tvangsmessig forfølger».

Alexander Kaidanovskij spiller hovedrollen som Stalker, en veiviser som fører Forfatteren, spilt av Anatoli Solonitsyn, og Professoren, spilt av Nikolai Grinko, gjennom området. Stalkers kone blir spilt av Alisa Freindlich.

Kilde: Wikipedia

Speil - 1975

Speil (Zerkalo) er en russisk film regissert av Andrei Tarkovsky i 1975. Det er delvis selvbiografisk, en blanding barndomsminner, gamle nyhetsopptak og dikt av hans far Arseny Tarkovsky.

Speil har iikke noe åpenbart plot, men kombinderer nyinnspillte scener med barndomsminner og opptak fra filmaviser. Den komplekse, men samtidig enkle, strukturen gjør at Speil regnes som en av Tarkovskys mest vanskelige tilgjengelig filmer. Speil er imidlertid anerkjent som et mesterverk og en av Tarkovsky beste filmer.



Tarkovsky under innspilling av Speil >>

Den visuelle stilen har blitt sammenlignet med "stream of consciousness" teknikk i litteraturen.

Last ned filmen via denne linken