Man of Aran - 1934

Man of Aran var dokumentarpionéren Robert Flahertys tredje langfilm, etter Moana (1926) og debutfilmen Nanook of the North (1922). I alle disse filmene viser Flaherty primitive og førindustrialiserte fangst- og fiskersamfunn.

Flaherty metoder er omdiskuterte. I Nanook of the North finnes scener fra selfangst med metoder urbefolkningen ikke hadde brukt på årtier, og dramatiske hendelser ble iscenesatt.

I Man of Aran, som handler om det røffe kystlivet i en landsby på nordsiden av Irland, sender Flaherty fiskerne på haijakt med utrangerte fangstmetoder og -utstyr.

Man of Aran vises under Trondheim dokumentarfestival

The Plow That Broke the Plains - 1936

The Plow That Broke the Plains (1936) er en kort dokumentarfilm som viser hva som skjedde i Great Plains-regionen i USA og Canada etter at ukontrollert jordbruk førte til store støvstormer, kjent som Dust Bowl.

Filmen ble skrevet og regissert av Pare Lorentz. Han jobbet sammen med komponisten Virgil Thomson, som delte Lorentz' begeistring for folkemusikk. Resultatet ble at de brukte mange folkemelodier, sammen med andre populære og religiøs melodier i det opprinnelige lydsporet.



Filmen ble sponset av myndighetene i USA (Resettlement Administration) for å øke bevisstheten om New Deal.

Lorentz fikk senere kritikk for å legge skylden for den økologiske katastrofen på bosettere, men filmen lyktes med å fremme budskapet om de alvorlige problemene som skyldes for sterk utnyttelse av jordbrukslandet.

Kilde: Wikipedia

Nedlastbare filer fra Internet Archive:

(94 MB)512Kb MPEG4
(94 MB)Ogg Video
(228 MB)MPEG1

The Thin Man - 1934

The Thin Man (1934) var den første av seks komedier der William Powell og Myrna Loy spiller Nick og Nora Charles, en flørtende ektepar som holder det gående som detektiver. Nick er en alkoholisert pensjonert detektiv og Nora en rik arving.

Hundens Asta, spilt av Skippy, var også en populær karakter.

I 1934 ble filmen nominert til Oscar for beste film, regissert av WS Van Dyke basert på et manus av Albert Hackett og Frances Goodrich. Manuset var i sin tur basert på grøsserromanen The Thin Man av Dashiell Hammett, og skal angivelig være basert på hans forhold til dramatikeren Lillian Hellman.

I 1997 ble filmen lagt til USAs National Film Registry som en film med"kulturell, historisk eller estetisk betydning."

The Triumph of Sherlock Holmes - 1935

I denne filmen møter vi Sherlock Holmes som pensjonist, men han trekkes inn i sin gamle virksomhet da hans erkerival Moriarty arrangerer dødfallet til en mann med en fortid full av mysterier.



Arthur Wontner spiller rollen som Holmes.

Skuespillere: Arthur Wontner, Ian Fleming, Lyn Harding, Jane Carr, Leslie Perrins, Michael Shepley
Regi: Hiscott, Leslie

Kilde: DVDarkivet

The Clairvoyant - 1934

Regi: Maurice Elvey.
Medvirkende: Claude Rains, Fay Wray, Mary Clare og Ben Field.

Rains plays Maximus ("King of the Mind Readers"), who with the help of his wife, Rene (Fay Wray), and their secret code, performs an English music hall mind-reading act. Then, one night, he notices Christine Shawn (Jane Baxter), a beautiful woman in the audience, and his act begins to turn into reality. He is able to tell a man what is in his letter without any assistance.

Maximus doesn't think much of it, but then, by chance, he and Christine run into each other on a train, and he foretells an impending crash. He pulls the emergency cord to stop the train, but nobody believes him. He, his family and Christine get off, and a few minutes later, what he saw comes to pass. Christine tells her father, who happens to own a newspaper. He publishes the story, making Maximus famous.

Eventually, Maximus realises that his power only works when Christine is around; as they spend more time together, Christine falls in love with him, and Rene becomes jealous. Meanwhile, his mother (Mary Clare), reveals that she has seen the same thing before and believes that no good will come of it, but Maximus pays little attention, enjoying his well-paid success.

Another of his well-publicized predictions comes true. A 100-to-1 longshot wins the Epsom Derby. However, when he ignores his own prophesy that his mother will die, rushing to beg him to stop using his power, he is so distraught when it happens that he decides to do as she wanted. Then, he foretells a great mining disaster. However, he is unable to convince the management to allow the workers to stay away from the mine. Hundreds are killed and more are missing and presumed dead.

Looking for a scapegoat, the public blames him and he is brought to trial. The prosecution claims that Maximus himself caused the tragedies, by delaying the train and panicking the miners into making a mistake. However, he is able to correctly predict that the missing miners will be found alive and is released. Maximus decides to give up his gift and he and Rene slip away into anonymity.
Wikipedia

The 39 Steps - 1935

The 39 steps er den mest kjente og roste filmen fra Hitchcocks engelske periode. Det er først og fremst på grunn av denne filmen at Hitchcock ble oppfordret til å komme til Hollywood. Filmen har blitt betegnet som faderen til alle senere agent- og spionfilmer.




Kort om handlingen:
Året er 1914, og verden står på terskelen til første verdenskrig. Richard Hanney kommer til London for å nyte en velfortjent ferie. Midt på natten blir han overrasket av at en mann plutselig stormer inn i leiligheten hans. Det er Oberst Scudder, som forteller om et komplott som ikke bare setter Englands sikkerhet i fare - men hele verdens. De to regjeringsmedlemmene som også kjente til planene, er allerede myrdet og nå er Scudder selv utsett til neste offer.

Hanney vil helst ikke bli innblandet, men Scudder blir senere myrdetog Hanney utpekes som gjerningsmann. På flukt fra både politiet og tyske agenter drar Hanney med tog mot det skotske høylandet. Der får han fatt i Scudders notatbok, og oppdager hemmeligheten med "De 39 stegene".

Trollmannen fra Oz - 1939

Trollmannen fra Oz er fortellingen om den foreldreløse piken Dorothy. Når ting ikke er slik som Dorothy ønsker, drømmer hun seg vekk til et sted langt over regnbuen. En dag går drømmen i oppfyllelse da en syklon kommer og løfter med seg huset hvor både Dorothy og hunden hennes Toto befinner seg. Syklonen tar dem med seg til et vakkert landskap med trær fulle av store frukter, fantastiske blomster og fugler som synger.

Tre menn og en kvinne ønsker Dorothy velkommen til landet Oz. De takker henne fordi de tror at hun har drept en heks, som har holdt mange mennesker til fange. I Oz bor det både trollmenn og fire hekser, to snille og to slemme. Kvinnen som har møtt Dorothy er den gode heksa fra nord. Hun Dorothy to magiske sølvsko og ber henne reise til Smaragdbyen hvor den store trollmannen Oz bor.

Dermed begynner en lang reise til Smaragdbyen. På veien møter Dorothy på et fugleskremsel, en blikktømmerhogger og en løve. De blir hennes hjelpere og følgesvenner. Sammen overvinner de en rekke farer som møter dem og deavslører flere hemmeligheter underveis.

Boka Trollmannen fra Oz ble første gang gitt ut i USA i 1900. 1939-versjonen av filmen, med Judy Garland i hovedrollen, ble raskt en klassiker. Garland tok USA med storm og la grunnlaget for en karriere som tidenes barnestjerne.

Originaltittel: The Wizard of Oz
Regi: Victor Fleming
I rollene: Judy Garland, Frank Morgan, Ray Bolger, Bert Lahr, Jack Haley, Billie Burke, Margaret Hamilton, Charley Grapewin og Pat Walshe

Filmen beskrevet ovenfor er dessverre borte fra Google video. Vi får dermed nøye oss med en versjon fra 1910:

Hindenburg eksploderer - 1936

Luftskipet Hindenburg var 245 meter langt, 41 meter i diameter og inneholdt 200,000 m³ gass i 16 celler med en samlet løftekraft på 112 tonn. Motorene var fire 1200 hestekrefters (890 kW) dieselmotorer, noe som ga den en topphastighet på 135 kilometer i timen. Luftskipet kunne ta 72 passasjerer (50 på transatlantiske flygninger) og hadde ett mannskap på 61.

6. mai 1937 klokken 18:25 lokal tid tok luftskip Hindenburg fyr da det nærmet seg fortøyningsmasten ved Lakehurst Naval Air Station i New Jersey i USA. Flammene startet ved akterenden og i løpet av 37 sekunder var luftskipet overtent.

Av de 97 personene ombord, døde 35 (av disse var 13 passasjerer og 22 mannskap). En av bakkemannskapene døde også, slik at det endelig antallet omkomne ble 36.

Hindenburg var egentlig designet for å bruke den langt mindre brannfarlige heliumgassen, som et brannsikkert lag rundt hydrogenet. dvs hver celle skulle ha hydrogen i midten og helium ytterst, for å hindre brann. Men det amerikanske millitæret hadde en handelsboikott av helium mot Tyskland, noe som førte til at de måtte benytte kun den svært brennbare hydrogen-gassen som løftekraft. Siden hydrogen har noe høyere løftekraft, ble noen ekstra passasjererlugarer lagt til. Tyskerne hadde tidligere erfaring med å bruke hydrogen i luftskip, slik at tyske ingenører bare la til noen ekstra sikkerhetsfunksjoner. De var så sikre på at skipet var trygt, at de til og med utstyrte «Hindenburg» med et røykerom.

Hindenburgs søsterskip Graf Zeppelin hadde allerede fløyet drøye 2,5 millioner kilometer. I løpet av sitt første driftsår 1936 fløy «Hindenburg» 308 322 kilometer og fraktet 2798 passasjerer, 160 tonn gods og post. I løpet av året gjennomførte luftskipet 17 transatlantiske turer, (sju til Brasil og ti til USA). I en rekordflyvning i juli 1936 fløy det tur-retur over Atlanterhavet på 5 dager, 19 timer og 51 minutter. Den tyske bokseren Max Schmeling var da en av passasjerene, som fikk en varm velkomst i Tyskland etter å ha slått amerikaneren Joe Louis.

Kilde: Wikipedia

King Kong - 1933

King Kong, fra 1933, er den første av flere filmer som er blitt laget om kjempegorillaen King Kong. Filmen fortjener en plass i filmhistorien på grunn av Willis O'Briens banebrytende stop motion-animering og for musikken av Max Steiner.

I filmen søker den berømte regissøren Carl Denham en ung skuespiller til sin neste storfilm. Ved en tilfeldighet treffer han på den unge og vakre Ann Darrow og hun takker ja til hans tilbud om å seile med ham til Skull Island. Der blir hun kidnappet av de innfødte som binder henne utenfor den store muren som et offer til kjempegorillaen King Kong.

King Kong blir forelsket i Ann og tar henne med inn i jungelen. Skipsbesetningen følger etter ham. I jungelen møter de både en Stegosaurus og en Brontosaurus. Etter en kamp mot en Tyrannosaurus for å redde Ann fra å bli spist, tar King Kong henne med seg til grotten sin. Kun en person er igjen av mannskapet som følgte etter Kong inn i jungelen, nemlig Jack Driscoll som er forelsket i Ann. Omsider befrir Jack henne. Kong blir rasande og angriper landsbyen til de innfødte.

Regissøren (Carl Denham) sammen med resten av bestningen, fanger til slutt Kong ved å bedøve ham med gassbomber og tar ham med til Manhattan. Der rømmer han, kidnapper Ann igjen, og klatrer opp på Empire State Building der han blir skutt ned av militæret.

Skuespillere

• Fay Wray - Ann Darrow
• Robert Armstrong - Carl Denham
• Bruce Cabot - Jack Driscoll
• Frank Reicher - Kaptein Englehorn
• Sam Hardy - Charles Weston
• Noble Johnson - Skull Islands høvding
• Steve Clemente - Trollmann
• James Flavin - Andre styremann Briggs

Kilde: Wikipedia

A Farewell to Arms - 1932

«Farvel til våpnene» handler om den amerikanske løytnanten Frederic Henry som frivillig befinner seg i Italia som ambulansesjåfør i den den italienske hæren nær grensen til fienden Østerrike under første verdenskrig. En dag etter en langperm møter han den engelske sykepleieren Catherine Barkley og utvikler et forhold med henne og blir senere enn av hennes pasienter etter at han blir såret ved fronten.

Etter et opphold på et sykehus i Milano bestemmer han seg å desertere samme med Catherine som venter deres felles barn. De bestemmer seg til å flykte til den nøytrale Sveits og vende ryggen mot krigen og elendigheten ryggen. Skjebnen vil det annerledes.

Dette er den første av Hemingways bøker som ble filmet. Her skildrer han hvordan det var ute på fronten for unge soldatene som ofret sin ungdom på grunn av en dum krig mellom nasjonene. På tross for farene som skudd, granater og spredning av sykdommer, virket det på mange måter bedre enn livet under permene eller skadeperioden der frykten for dødsangst ble forsterket når de viste de skulle tilbake. Romanen bygger på Ernest Hemingways egne opplevelser som ambulansesjåfør under første verdenskrig.

Regi: Frank Borzage
Manus: Benjamin Glazer og Oliver H.P. Garrett

Kilde: Wikipedia

Horse Feathers - 1932

Horse Feathers fra 1932 er den fjerde filmen med Brødrene Marx. Vistnok har flere av gagsene sin opprinnelse fra brødrenes sceneshow fra slutten av 1920-tallet.

I "Horse Feathers" driver Marx-Brothers gjøn med det amerikanske college-systemet, og dette ble deres mest populære film til da. Filmen førte også til at brødrene nådde forsiden av Time Magazine.

I denne filmen er fremdeles alle de fire brødrene med: Groucho, Chico, Harpo, og Zeppo Marx. Sistnevnte trakk seg et par år senere mens de tre andre fortsatte å lage film sammen.

Mer om Brødrene Marx.

Secret Agent - 1936

Et klassisk spiondrama, dog med Alfred Hitchcocks humoristiske vri.

Forfatteren Edgar Brodie iscenesetter sin egen død med hjelp fra den britiske etteretningstjenesten. Han blir deretter gitt en ny identitet og får i oppdrag å delta som spion på et oppdrag i Sveits.

Med på oppdraget kommer den vakre Elsa Carrington som hans "kone". Vi møter også mannen som bare refereres til som Generalen - en profesjonell, men ikke desto mindre sinnsyk drapsmann.

Regi: Alfred Hitchcock
Produsent: Michael Balcon, Ivor Montagu
Foto: Bernard Knowles
Komponist: Louis Levy
Manus: Charles Bennett
Skuespillere: John Gielgud, Robert Young, Peter Lorre, Madeleine Carroll, Percy Marmont, Lilli Palmer

Alfred Hitchcock: Mørkeredd meister i uhygge

Kong Salomons miner - 1937

Filmen handler om en gruppe eventyrere, ledet af Allan Quartermain, som utforsker det afrikanske kontinent i jakten på kong Salomos diamantminer.

Filmen er baseret på en roman av H. Rider Haggard. Denne er en klassiker, også fordi det er den første spennings-boken hvor handlingen ble lagt til Afrika.


Regi: Robert Stevenson.
Manus: Michael Hogan, Roland Pertwee, A.R. Rawlinson, Ralph Spence og Charles Bennett. (etter en roman av H. Rider Haggard)
Foto: Glen MacWilliams and Cyril J. Knowles.
Klipp: Michael Gordon.
Musikk: Mischa Spoliansky.

Medvirkende: Paul Robeson (Umbopa), Cedric Hardwicke (Allan Quatermain), Roland Young (Good), Anna Lee (Kathleen O'Brien), John Loder (Henry Curtis), Arthur Sinclair (Patrick O'Brien) m. fl.

Aladdin and The Wonderful Lamp - 1934

Aladdin and The Wonderful Lamp (1934) er tegnet av Ub Iwerks (Ubbe Evert Iwwerks), mannen som mange krediterer for å ha skapt Mikke Mus mens han jobbet sammen med Walt Disney.

Filmen om Aladdin er glimrende animasjon, men den har langt på vei forsvunnet i glemselen, noe man ikke kan si om Mikke. Kanskje fordi Iwerks nok var bedre til å tegne enn til å drive sitt eget filmstudio.

Samarbeidet mellom Iwerks og Disney begynte for alvor i 1924 da Disney ga Iwerks oppgaven med å skape en ny figur: Resultatet ble «Oswald the Lucky Rabbit».

Det ble laget et tjuetalls filmer med Oswald, men etter krangel om rettighetene gikk Diney og Iwerks i gang med å lage en ny figur. Dermed oppsto «Mickey Mouse» i 1928.

En av filmene med Mikke i hovedrollen var "Steamboat Willie" - basert på samme fortelling som Buster Keatons "Steamboat Bill" fra samme år. Dette var ikke den første tegnefilmen med Mikke, men den første som ble distribuert, og filmen regnes dermed som den første Mikke Mus-tegnefilmen. Filmen var også en av de tidligste lydfilmene.

De lærde strides imidlertid om hvordan Mikke faktisk ble til. I biografien om Ub Iwerks - "The Hand Behind the Mouse" - presenteres denne versjonen:

"Ub sought inspiration anywhere he could find it. He rifled through stacks of magazines. He looked in Life and Judge. A panel of of cartoon animals by Meeker caught his attention. A mouse! There hadn't been any animated mice in leading roles. The only mouse in cartoons was Krazy Kat's pathetic love interest, Ignatz /../ In 1925, Hugh Harman had drawn some sketches of mice around a photograph of Walt. With minor alterations to the nose of Harman's mice, Ub took the basic design elements of Oswald and transformed his circles into a new character. The Mouse was born." (side 53-)

The Music Box - 1932

I denne filmen, som fikk Oscar for beste kortfilm ("Best Live-Action Short Subject") i 1932, får Helan og Halvan et utfordrende flytteoppdrag der et tungt piano skal flyttes langt opp i etasjene i professor von Schwarzenhoffens hus.

En ting er en svært utålmodig oppdragsgiver, men den største utfordringen er tyngdekraften. Når pianoet endelig kommer på plass går professoren bananas og slår det i fillebiter, for så å oppdage at det hele var ment som en overraskelse fra hans kone.

Laurel og Hardys filmer står femdeles som noe av det ypperste innen filmkomedie. Sjekk også ut Tit for Tat fra 1934.

Regi: James Parrott
Manus: H.M. Walker
Produsent: Hal Roach
Skuespillere:
Stan Laurel - Stanley
Oliver Hardy - Oliver
Gladys Gale - Mrs. von Schwarzenhoffen
Billy Gilbert - Prof. von Schwarzenhoffen
William Gillespie - Piano salesman
Charlie Hall - Postman
Lilyan Irene - Nursemaid
Sam Lufkin - Policeman

Freaks - 1932

I 1932 hadde Freaks premiere i USA. Filmen var kontroversiell fordi man for første gang lot autentiske "freaks" besette rollene. Regissør Tod Browning hadde bakgrunn fra tivoli og kjente mange av disse personene han fikk med i filmen. Planen var å lage skrekkfilm der alt sammen skulle være ekte. Neppe et prosjekt som hadde gått hjem hos filmselskapene i dag.

Filmen handler om dvergen Hans som forelsker seg i den vakre trapes-artisten Cleopatra. Hun er imidlertid mest interessert i muskelmannen Herkules. Cleopatra er imidlertid grisk og når hun finner ut at Hans er formuende bestemmer hun seg for å kapre ham. Hun forførerer Hans og ber ham å gifte seg med henne, men planlegger å drepe ham etter bryllupet. Noen andre får imidlertid vite om planen og bestemmer seg for å gi Cleopatra en lærepenge hun aldri vil glemme.

Freaks ble første gang vist i 1932 og kritikken var svært blandet og MGM måtte trekke filmen med et tap på 164.000 dollar. Den ble for sterk kost for det amerikanske publikummet. Først i 1962 ble filmen igjen vist offentlig.

Kilde: Bergen Filmklubb

Regi: Tod Browning, USA, 1932.
Manus: Willis Goldbeck, Leon Gordon og Tod Browning, etter en novelle av Clarence Robbins.
Foto: Merrit B. Gerstad.
Musikk: G. A. Burns.
Medvirkende: Harry Earles, Daisy Earles, Olga Baclanova, Henry Victor, Wallace Ford m.fl.

Tit For Tat - 1934

I Norge og Sverige er det komikerparet Laurel and Hardy kjent som "Helan og Halvan". Briten Stan Laurel, "Halvan", og amerikaneren Oliver Hardy, "Helan" laget rundt 600 Helan og Halvan-filmer, korte og helaftens i 1920-, 30- og 40-årene.

Tit For Tat er kortfilm fra den første delen av karieren, laget i 1934.

Laurel og Hardy fikk Oscar for beste kortfilm med The Music Box (1932) og senere med langfilmene The Flying Deuces (1939) og A Chump at Oxford (1940). "Tit For Tat" var også nominert som beste komedie i 1934, men nådde ikke helt opp.

Reefer Madness - 1936

I Norge har vi "Himmel og helvete" fra 1969, men ameriknanerne var langt tidligere ute med Reefer Madness. Filmen handler om følgene etter at noen high-school elever blir overtalt til å prøve marihuana. Her spares det ikke på kruttet, følgene er blant annet bildrap, drap, selvmord, voldtekt og sinnssykdom.

Reefer Madness ble i utgangspunktet finansiert av en kristen gruppe og var dermed ment som en advarsel til foreldre om hva som kunne skje hvis barna prøvde narkotika. Filmen begynner derfor med at en lærer advarer en foreldregruppe om "drapsplanten" som er farligere enn et hvilket som helst annet stoff.

Filmen tar konsekvensene helt ut og viser en rekke ufrivillig morsomme eksempler på hvor ille det kan gå for de som røyker noe de burde holdt seg unna. Reefer Madness har dermed endt opp som en kultklassiker, men også et indirekte sleivspark til dagens kampanjer mot alt som regnes som helseskadelig.

Regi: Louis J. Gasnier
Manus: Lawrence Meade (story) og Arthur Hoerl (screenplay)

Olympia - 1936

Forut for, og under De olympiske lekene i Berlin i 1936 jobet den tyske propagandamaskinen under høytrykk. Oppgaven med å dokumentere dette storslåtte idrettsarrangementet ble gitt til Leni Riefenstahl, som med filmen Viljens triumf hadde vist at hun var den rette til å lage en slik film.

Olympia var den første dokumentarfilmen om de olympiske leker og introduserte en rekke filmteknikker som senere ble standard i filming av sport.

Filmens første del, Fest der Völker, åpner på det greske Akropolis og viser Zevs tempel i Olympia. Det trekkes klare paralleller mellom de antikken og det tredje riket. Filmens andre del, Fest der Schönheit, er en hyllest til atletene. Filmen gjør utstrakt bruk av sakte film, nærbilder og repetisjoner.

Leni Riefenstahls Olympia blir gjerne regnet som en av nazistenes propagandafilmer, men selv hevdet hun at filmen ikke var politisk motivert.

Hitler var den første til å utnytte verdenseterens propagandapotensial. Senere olympiader har utnyttet dette i mye større grad og det er naturlig å trekke fram Åpningssermonien på Lillehammer (se egen omtale). Den norske selvforherligelsen i denne koreografien hadde garantert blitt møtt med avsky av ettertiden dersom Norge tre år senere hadde startet en blodig krig mot resten av verden. (Bergen Filmklubb)

Riefenstahl selv var allerede dengang tydelig opptatt av å understreke at filmen ikke skulle ses i noen politisk kontekst, men kun evalueres ut fra estetiske kriterier. Et sentralt spørsmål blir dermed: Er det noen motsetning mellom dette standpunktet og den nasjonalsosialistiske ideologien, eller kan de forenes? Kan estetikk være politikk? Hypotesen om at vurderingene av filmen ville ha en viss sammenheng med de enkelte avisers politiske ståsted, viste seg å være riktig, med enkelte nyanser.
/../
Det går en linje mellom avisenes utenrikspolitiske dekning og tilnærmingsmåte til filmen. Arbeiderbladet utgjør det tydeligste eksempelet. Avisen tolker Olympiafilmen inn i en (nesten overtydelig) politisk kontekst, og konsentrerer oppmerksomheten helt om dette. Dagbladet og Tidens Tegn anerkjenner verket som en stor sportsfilm. Morgenbladet uttaler at filmens vesentlige del, idretten, er fullkommen, mens den psevdo-antikke åpningssekvensen er pompøs og sentimentalt føleri, i pakt med tysk tradisjon. Avisen utdyper ikke ytterligere. Forøvrig er inntrykket meget positivt. Et hjertesukk fra Aftenposten antyder et håp om at idretten, slik den er formidlet av filmen, kan bidra til fred og samhørighet mellom nasjonene. En interessant nyanse: Avisens kvinnelige kommentator - den eneste av de undersøkte reporterne/anmelderne - har en vaktsom undertone, og stiller spørsmålet om hvordan den nasjonalsosialistiske ideologien mon ville da seg ut i en mindre attråverdig persons tolkning (enn Riefenstahl). (Estetikk som politikk: Leni Riefenstahl i Norge)

Les mer:

• Den skjønneste Hitler hadde sett
• Leni's Body Beautiful

The Hearts of Age - 1934

Orson Welles er vel noe av det nærmeste vi kommer et geni innen filmkunsten. Han var bare 26 år gammel da han "debuterte" med Citizen Kane i 1941 - filmen som mange fremdeles karakteriserer som verdens beste film.

Da Citizen Kane ble lansert fortalte ikke Welles at han faktisk hadde laget film tidligere. Denne filmen -The Hearts of Age - må riktignok regnes som et ekseperiment som Welles laget som 19-åring sammen med William Vance. Den må sies å være influert av en dose surrealisme, og er først og fremst interessant sett i lys av det Welles gjorde i årene etterpå.

Orson Welles spiller selv "Døden" mens Virginia Nicholson, som ble hans første kone, spiller den gamle damen.

Orson Welles kan ikke ha vært noen enkelt fyr å ha med å gjøre. Han var egensrådig og likte å provosere. Selv om han hadde et uomstridt talent for alt som handlet om å fortelle gikk han ikke godt sammen med den tradisjonelle filmindustrien. Welles jobbet da også mesteparten av livet som independent-regissør, lenge før noen hadde kommet på det begrepet.

Han oppsummerte selv sin karriere på denne måten:
"Jeg tror jeg gjorde en feil ved å bli ved filmen, men det er en feil jeg ikke kan angre på, for det er som å si at jeg ikke skulle blitt hos min kone, men jeg gjorde det fordi jeg elsker henne. Jeg hadde hatt mer suksess hvis jeg straks hadde sluttet med film, og heller blitt ved teateret, eller begynt med politikk, skrevet - hva som helst. Jeg har kastet bort det meste av livet på å lete etter penger og arbeide med dette uhyre kostbare instrumentet som film er. Det var omtrent 2 % filmskaping og 98 % fanteri. Ingen måte å leve et liv på."

Kilde: BFK

Mer om Orson Welles i Wikipedia (engelsk)