Den franske filmregissøren Claude Chabrol (født 24. juni 1930 - død 12. september 2010) var en del av Den nye franske bølgen. Hans regidebut, Min venn Serge (1958), regnes av mange for å være den aller første filmen innen denne stilretningen.
Chabrol regisserte over 60 filmer i løpet av karrieren, blant disse Les Biches, med den langt trøttere norske tittelen "To kvinner, en mann". Filmen forteller historien om to lesbiske elskere - Frederique (Stephane Audran), en rik kvinne, og Why (Jaqueline Sassard), en ung bohem som tjener til livets opphold gjennom å tegne kulltegninger på fortauene i Paris.
Viser innlegg med etiketten 60-tallet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 60-tallet. Vis alle innlegg
13 september 2010
01 august 2010
The Last Man on Earth - 1964
Basert på Richard Matheson science fiction klassiker "I am Legend" med Vincent Price i hovedrollen, som forsker Robert Morgan. Morgan lever i en apokalyptiske marerittverden, der menneskene har rammet av en pest som har forvandlet dem til en rase av blodtørstige vampyrer. Bare Morgan er immun, og han blir den ensomme vampyrjegeren.
30 september 2009
The Terror - 1963

Filmen handler om en ung offiser i Napoleons hær som forfølger en mystisk kvinne til et slott. Slottet er eid av en eldre baron. Offiseren oppdager at kvinnen blir utnyttet av en gammel heks, som er oppsatt på å drive baronen til selvmord.

07 juni 2009
Night Tide - 1961

Johnny kan ikke tro at kjæresten er i stand til en slik grusomhet, men Mora føler seg mer sikker på sin skjebne. På et tidspunkt blir Johnny tvunget til å velge mellom sin kjærlighet og frykter for sitt eget liv. Han ender med å gjøre en beslutning som fører til en forferdelige og uventet slutt.
Produsent: Aram Kantarian
Regi: Curtis Harrington
Manus: Curtis Harrington
12 januar 2008
Once Upon a Time in the West - 1969
"The westernmovie to end all westernmovies"
Filmens handling er lagt til siste halvpart av forrige århundre i det jernbanen strekker seg vestover i USA. Den bringer med seg sivilisasjonen, men med den følger også lovløshet.
Brett McBain (Fank Wolff) har vært forutseende og kjøpt et område som jernbanen kommer til å passere. Det gjør ham brysom for den turberkuløse jernbanedirektør Morton (Gabriele Ferzetti) og revolvermannen Frank (Henry Fonda). Frank og hans folk dreper McBain og planlegger å kaste skylden på den ettersøkte Cheyenne (Jason Robarts). Samtidig er en fremmed mann (Charles Bronson) ute etter Frank.
Frank spilles av Henry Fonda tidligere bare hadde spilt helteroller, og var en enormt populær skuespiller. Nettopp derfor ville Sergio Leone bruke ham i rollen som den sadistiske Frank, en rollefigur som ingen ville forbinde med Fonda.
"Ondt blod i Vesten" er Sergio Leones mest stiliserte og intense westernfilm. Filmen er en klassiker både når det gjelder filmfortelling, kamerabruk, og ikke minst på grunn av Enrico Morricones musikk. Filmen har da også fått karakteristikken "den endelige western".
USA 1969
Regi: Sergio Leone
Manus: Dario Argento, Bernardo Bertolucci, Sergio Leone, Sergio Donati
Foto: Tonio Delli Colli
Musikk: Ennio Morricone
Med: Henry Fonda, Claudia Cardinale, Charles Bronson, Jason Robards, Frank Wolff, Gabriele Ferzetti, Keenan Wynn
Filmens handling er lagt til siste halvpart av forrige århundre i det jernbanen strekker seg vestover i USA. Den bringer med seg sivilisasjonen, men med den følger også lovløshet.
Brett McBain (Fank Wolff) har vært forutseende og kjøpt et område som jernbanen kommer til å passere. Det gjør ham brysom for den turberkuløse jernbanedirektør Morton (Gabriele Ferzetti) og revolvermannen Frank (Henry Fonda). Frank og hans folk dreper McBain og planlegger å kaste skylden på den ettersøkte Cheyenne (Jason Robarts). Samtidig er en fremmed mann (Charles Bronson) ute etter Frank.
Frank spilles av Henry Fonda tidligere bare hadde spilt helteroller, og var en enormt populær skuespiller. Nettopp derfor ville Sergio Leone bruke ham i rollen som den sadistiske Frank, en rollefigur som ingen ville forbinde med Fonda.

USA 1969
Regi: Sergio Leone
Manus: Dario Argento, Bernardo Bertolucci, Sergio Leone, Sergio Donati
Foto: Tonio Delli Colli
Musikk: Ennio Morricone
Med: Henry Fonda, Claudia Cardinale, Charles Bronson, Jason Robards, Frank Wolff, Gabriele Ferzetti, Keenan Wynn
29 november 2007
Kampen om Algerie - 1966
Den algirske frihetsfronten satte i gang et opprør mot det franske styret i 1954. Opprøret endte opp med full krig der terrorisme og tortur blir en del av hverdagen. Krigen endte til slutt med i Algeries selvstendighetserklæring i 1962.
"Kampen om Algerie" er regnet som en av filmhistoriens beste politiske filmer. Med en grovkornet journalfilm-estetikk portretterer regissøren Gillo Pontecorvo krigen skremmende autentisk.
Filmen ble norminert til Oscar i klassene beste utenlandske film, beste regi og beste originalmanus. I Europa ble filmen blant annet tildelt Gulløven i Venezia.
Orginaltittel: La Battaglia di Algeri
Regi: Gillo Pontecorvo
Italia, 1966
Medv.: Brahim Hadjadj, Jean Martin, Yacef Saadi, Sami Kerbash
"Kampen om Algerie" er regnet som en av filmhistoriens beste politiske filmer. Med en grovkornet journalfilm-estetikk portretterer regissøren Gillo Pontecorvo krigen skremmende autentisk.
Filmen ble norminert til Oscar i klassene beste utenlandske film, beste regi og beste originalmanus. I Europa ble filmen blant annet tildelt Gulløven i Venezia.

Regi: Gillo Pontecorvo
Italia, 1966
Medv.: Brahim Hadjadj, Jean Martin, Yacef Saadi, Sami Kerbash
25 november 2007
Night of the Living Dead - 1968
Night of the Living Dead er en skrekkfilm regissert av George A. Romero. Filmen hadde et lite budsjett og ble spilt inn i svart/hvitt med en debutantregissør, men regnes likevel som en klassiker innen skrekkfilm og var med på å revitalisere denne sjangeren.
Søskenparet «Johnny» og «Barbara» er på en kirkegård for å legge blomster på sin fars grav, da de blir angrepet en stabbende blek mann. «Barbara» kommer seg unna og gjemmer seg i et hus som virker forlatt. Til huset kommer også «Ben», og de finner en famile («Harry» og «Helen Cooper» med deres datter) og et par («Tom» og «Judy») som gjemmer seg for, som de lærer fra radio og TV, de gjennoppståtte døde som er ute etter menneskekjøtt. De kan bare stoppes ved å ødelegge hodene deres.
«Ben» kommer opp med en plan der alle kan rømme med bilen hans. Han går ut til bilen sammen med «Tom» og «Judy», men paret blir drept av en eksploderende bensinpumpe. «Ben» rømmer tilbake til huset, der de overlevende begynner å krangle. Datteren har blitt en av de levende døde etter å ha blitt bitt, og når «Ben» skyter «Tom» etter en krangel om hvem som skal være sjef faller han ned trappen til kjeller og blir nesten oppspist av sin datter. «Helen» går ned og finner sin mann og datter, og blir drept av sin datter med en hagespade.
Huset blir angrepet av zombier og «Barbara» blir dratt ut i den blodtørstige mobben av sin egen bror. De kommer seg inn, og «Ben» må gjemme seg i kjelleren der han må drepe «Cooper»-ekteparet som våkner opp som zombier. Filmen slutter med av «Ben», som ikke har sovet, spist eller drukket på et døgn, kommer opp fra kjelleren for så å bli skutt av zombiejegere som tror han er en av de levende døde.
Filmen blir av mange sett på som å være et angrep på rasismen i USA, ved at den mest sympatiske rollefiguren er farget som blir skutt på slutten av filmen fordi han så farlig ut på avstand. Men George A. Romero har selv avvist dette, og hevder at Duane Jones kun fikk rollen fordi han hadde den beste auditionen.
Litt om opphavsrett
Da filmen ble lansert, måtte man ha en synlig erklæring på filmen for at man skulle beholde opphavsretten på den, hvis ikke ble den public domain. Denne erklæringen sto under tittelen på filmen mens den fortsatt hadde tittelen Night of the Flesh Eaters, men den ble glemt når filmen fikk en ny tittel. På grunn av dette ble den public domain og fritt bytte. Derfor har det florert med utgaver av filmen. Flere ganger har det kommet utgaver med farger, og i 1998 ble det sluppet en versjon med flere nyinnspillte scener og ny musikk som medforfatter John A. Russo sto bak.
Kilde: Wikipedia
Søskenparet «Johnny» og «Barbara» er på en kirkegård for å legge blomster på sin fars grav, da de blir angrepet en stabbende blek mann. «Barbara» kommer seg unna og gjemmer seg i et hus som virker forlatt. Til huset kommer også «Ben», og de finner en famile («Harry» og «Helen Cooper» med deres datter) og et par («Tom» og «Judy») som gjemmer seg for, som de lærer fra radio og TV, de gjennoppståtte døde som er ute etter menneskekjøtt. De kan bare stoppes ved å ødelegge hodene deres.

Huset blir angrepet av zombier og «Barbara» blir dratt ut i den blodtørstige mobben av sin egen bror. De kommer seg inn, og «Ben» må gjemme seg i kjelleren der han må drepe «Cooper»-ekteparet som våkner opp som zombier. Filmen slutter med av «Ben», som ikke har sovet, spist eller drukket på et døgn, kommer opp fra kjelleren for så å bli skutt av zombiejegere som tror han er en av de levende døde.
Filmen blir av mange sett på som å være et angrep på rasismen i USA, ved at den mest sympatiske rollefiguren er farget som blir skutt på slutten av filmen fordi han så farlig ut på avstand. Men George A. Romero har selv avvist dette, og hevder at Duane Jones kun fikk rollen fordi han hadde den beste auditionen.
Litt om opphavsrett
Da filmen ble lansert, måtte man ha en synlig erklæring på filmen for at man skulle beholde opphavsretten på den, hvis ikke ble den public domain. Denne erklæringen sto under tittelen på filmen mens den fortsatt hadde tittelen Night of the Flesh Eaters, men den ble glemt når filmen fikk en ny tittel. På grunn av dette ble den public domain og fritt bytte. Derfor har det florert med utgaver av filmen. Flere ganger har det kommet utgaver med farger, og i 1998 ble det sluppet en versjon med flere nyinnspillte scener og ny musikk som medforfatter John A. Russo sto bak.
Kilde: Wikipedia
16 september 2007
Soy Cuba - 1964
Soy Cuba ble regissert av den russiske regissøren Mikhail Kalatazov. Dette er opprinnelig en anti-amerikansk propaganda-film, men den ble svært populær, også i Vesten, da Martin Scorsese og Francis Ford Coppola bestemte seg for å relansere filmen på 1990-tallet.
Filmen byr på vakre skildringen av livet, musikken og dansen på Cuba, og den er en studie i kameraføring og finurlige regigrep. Som Kalatozovs andre filmer er også denne filmen full av følelser og betydning, samtidig som filmen har et lett tilgjengelig filmspråk.
Filmen byr på vakre skildringen av livet, musikken og dansen på Cuba, og den er en studie i kameraføring og finurlige regigrep. Som Kalatozovs andre filmer er også denne filmen full av følelser og betydning, samtidig som filmen har et lett tilgjengelig filmspråk.

Abonner på:
Innlegg (Atom)