Man of Aran - 1934

Man of Aran var dokumentarpionéren Robert Flahertys tredje langfilm, etter Moana (1926) og debutfilmen Nanook of the North (1922). I alle disse filmene viser Flaherty primitive og førindustrialiserte fangst- og fiskersamfunn.

Flaherty metoder er omdiskuterte. I Nanook of the North finnes scener fra selfangst med metoder urbefolkningen ikke hadde brukt på årtier, og dramatiske hendelser ble iscenesatt.

I Man of Aran, som handler om det røffe kystlivet i en landsby på nordsiden av Irland, sender Flaherty fiskerne på haijakt med utrangerte fangstmetoder og -utstyr.

Man of Aran vises under Trondheim dokumentarfestival

Berlin Alexanderplatz

Ingen film som kan sees i sin helthet her, men en såpass viktig utgivelse at jeg skriver litt om den likevel.

Berlin Alexanderplatz er Rainer Werner Fassbinders filmatisering av Alfred Döblins med samme tittel. Handlingen kretser om eks-fangen Franz Biberkopfs kamp for å leve som et ærligt menneske i et førkrigs-Berlin. Filmen regnes som Fassbinders hovedverk, som i 13 deler forteller om Weimar-republikkens sammenbrudd og fremveksten av nazismem.

Fassbinder var svært produktiv. I løpet av en 13 år lang karriere sto han bak 33 spillefilmer og fire tv-serier med til sammen 23 episoder, og i tillegg regisserte han 30 teaterstykker. Fassbinder døde da han var 37 år gammel.

Berlin Alexanderplatz kommer nå som en samleboks med DVDer i remastret versjon.

Les mer om Fassbinder.

Sergeant York - 1941

Gary Cooper fikk sin første Oscar for rollen som Sergeant Alvin York i filmen Sergeant York. Filmen handler om en opprinnelig pasifistisk amerikaner som blir krigshelt under første verdenskrig ved egenhendig å drepe 17 tyskere og ta over 100 andre til fange.

Alvin York var en virkelig person som du kan lese mer om på engelske Wikipedia. Boken som filmen er basert på kan lastes ned fra Project Gutenberg.

Mange klaget over at filmene ikke viste krigens hverdag slik den egentlig var, men kun de edle heltene og onde skurkene i romantiske omgivelser. En så bare "glanssiden" ved krigen. Men Roosevelt administrasjonen var fornøyd med tendensen, de så at filmene var ferd med å gjøre den amerikanske opinionen klar til å bli kastet inn i krigen på kort varsel.

Kilde: Digitalokkupasjon.no

Kampen om Algerie - 1966

Den algirske frihetsfronten satte i gang et opprør mot det franske styret i 1954. Opprøret endte opp med full krig der terrorisme og tortur blir en del av hverdagen. Krigen endte til slutt med i Algeries selvstendighetserklæring i 1962.

"Kampen om Algerie" er regnet som en av filmhistoriens beste politiske filmer. Med en grovkornet journalfilm-estetikk portretterer regissøren Gillo Pontecorvo krigen skremmende autentisk.

Filmen ble norminert til Oscar i klassene beste utenlandske film, beste regi og beste originalmanus. I Europa ble filmen blant annet tildelt Gulløven i Venezia.

Orginaltittel: La Battaglia di Algeri
Regi: Gillo Pontecorvo
Italia, 1966
Medv.: Brahim Hadjadj, Jean Martin, Yacef Saadi, Sami Kerbash

Soy Cuba - 1964

Soy Cuba ble regissert av den russiske regissøren Mikhail Kalatazov. Dette er opprinnelig en anti-amerikansk propaganda-film, men den ble svært populær, også i Vesten, da Martin Scorsese og Francis Ford Coppola bestemte seg for å relansere filmen på 1990-tallet.

Filmen byr på vakre skildringen av livet, musikken og dansen på Cuba, og den er en studie i kameraføring og finurlige regigrep. Som Kalatozovs andre filmer er også denne filmen full av følelser og betydning, samtidig som filmen har et lett tilgjengelig filmspråk.

Napoléon - 1927

Heftige saker dette: Nesten fire timer film fra 1927. Filmen er imidlertid delt inn seks episoder, og hver del kan sees som en film i seg selv. Regissøren Abel Gance forteller historien om Napoléon, som en mann som alltid er på rett sted til rett tid.

Handlingen begynner med en berømt scene med snøballkamp i skolegården. Unge Bonaparte utmerker seg ved å være både taktiker og den fødte leder. I "Napoléon" er handlingen lagt til perioden mellom 1780, da Napoléon som tenåring er på militærskole, og 1796, da han leder den franske hæren i Italia og oppnår sin største militære seier.

I denne filmen eksperimenterte Gance med split-screen, håndholdt kamera, overtoninger, rask klipping, farge-tinting, og bevegelig kamera. Kamera og fotograf ble festet til hester og et kamera ble til og med montert på en giljotin.

Gance sin største oppfinnelse var imidlertid utviklingen av Polyvision, en forgjenger til CinemaScope. I den siste sekvensen der Napoléon invaderer Italia, ble bildene projisert på tre lerret.



Regi og manus Abel Gance
Musikk Arthur Honegger
Medv Albert Dieudonné, Wladimir Roudenko, Gina Manès, Nicolas Koline, Annabella, Antonin Artaud, Pierre Batcheff, Abel Gance, m.fl.

Kilde: Trondheim filmklubbb