Generalen - 1926

Kongen av stumfilmkomedie, Buster Keaton, lot Generalen ta utgangspunkt i en sann historie fra den amerikanske borgerkrigen. I 1862 stjal nordstatsagenter et tog langt bak fiendens linjer. Planen var at de skulle brenne alle broer og ødelegge kommunikasjonslinjer etter seg på ferden tilbake til nord. De ble imidlertid innhentet og stoppet.

Keaton gjorde derfor en viktig tilpasning i forhold til boken, som manuset er basert på: Fokuset ble rettet mot lokføreren, og dermed fikk helten muligheten til å gå seirende ut.



Keaton ga et autentisk bilde av perioden. Med utgangspunkt i Matthew Bradys fotografier gjenskapte han perioden ned til minste detalj. Byer ble bygget fra grunnen av, kostymer, rekvisitter og scenografi generelt ble laget for å gi det riktige tidsbildet.

For å gjenskape en spektakulær scene fikk Keaton bygget en jernbanebro, for deretter å la et originalt 1860-lokomotiv styrte i elva da broen kollapset. Scenen er den desidert dyreste og mest spektakulære i hele stumfilmperioden.

Generalen er en unik film innenfor komediegenren. Den dramatiske handlingen og komikken er flettet sammen på en intelligent måte. Man føler på ingen måte at historien er et påskudd for de komiske scenene, og Generalen regnes derfor blant filmens fremste mesterverk gjennom tidene.


Regi: Buster Keaton og Clyde Bruckman
Manus: Buster Keaton og Clyde Bruckman, etter en bok av William Pittenger.
Foto: Bert Haines og J. Devereaux Jennings.
Medv: Buster Keaton, Marion Mack, Charles Smith, Frederick Vroom, Joe Keaton m.fl.

Kilde: Cinemateket i Bergen.

The_General.mpeg	699.0M
The_General.ogv	265.9M
The_General_512kb.mp4	279.4M

I am Bob

På vei til en "Make Poverty History"-konsert ender rockestjernen Bob Geldof opp på en look-alike-konkurranse. Vil noen tro at han er den ekte Bob?



Regi: Donald Rice, England 2007

The Circus - 1928

Med The Circus vant Charles Chaplin sin første Academy Award, i 1929, før denne prisen fikk tilnavnet "Oscar". Han fikk prisen for sin "versatility and genius in writing, acting, directing and producing".

Chaplins figur, The Little Tramp, blir engasjert som klovn av et omreisende sirkus. Han forelsker seg i sirkuseierens datter, som blir dårlig behandlet av sin far. Han må også konkurrere med en rival, en kjekk balansekunstner. Filmen inneholder en rekke stunt, og det sies at det ble gjort rundt 200 tagninger der Chaplin var faktisk inne i et bur med en levende løve.



Filmen inneholder noen av Chaplins mest komiske påfunn, men likevel er dette den eneste filmen fra hans store produksjoner som Chaplin ikke en gang nevner i sin omfattende biografi. Det virker som om dette var en film han foretrakk å glemme.

Årsaken var ikke filmen i seg selv, men er knyttet til bruddet med Chaplins daværende kone, Lita Grey. Grays advokater brukte alle midler for å ødelegge Chaplin karriere ved å forsøke å sverte hans omdømme. Dette medførte at produksjonen av Circus ble forsinket med åtte måneder, mens advokatene forsøkte å få kontroll over studioets eiendeler. Chaplin måtte til og med smugle ut de scenene som allerede var tatt opp, og bringe dem i sikkerhet. Som om ikke dette var nok ble filminnspillingen i tilegg hjemsøkt av en rekke uhell.

På slutten av 1960-tallet vendte Chaplin omsider tilbake til The Circus for å komponere musikk til denne filmen. Han komponerte en egens sang, "Swing Little Girl", som skulle bli sunget over fortekstene. Chaplin synger denne sagen selv, i en alder av 79 år.

Plan 9 from Outer Space - 1958

Plan 9 from Outer Space har fått den tvilsomme æren av å bli kåret til verdens dårligste film. Regissøren Edward D. Wood Jr. opparbeidet seg samme status innenfor sitt yrke. Skjønt dårlig er kanskje ikke den rette omtalen av denne filmen. Filmatiske sett har den svært lite å fare med, og skuespillerprestasjonene er godt under pari. Likevel er dette en severdig film som har fått en stor tilhengerskare verden over. Først og fremst takket være talløse feil og mangler, absurd dialog, hjelpeløse spesial-effekter og ditto skuespillerprestasjoner.

Plottet går i korthet ut på at flyvende tallerkner er blitt observert flere steder i USA. Romvesnene har kommet til jorda for å iverksette plan 9. Romvesnene mener jorda må ødelegges fordi menneksene er så dumme og voldelig at det til slutt vil ødelegge hele universet. Planen går ut på å vekke de døde til live slik at de kan angripe de levende.

Edward Wood var en stor beundrer av den ungarske skuespilleren Bela Lugosi, kjent for tolkning av Bram Stokers grev Dracula. Lugosi døde imidlertid like etter at innspillingen av Plan 9 From Outer Space startet. Wood var imidlertid vant til å jobbe med lave budsjetter, der en alltid var tvunget til å finne rimelige løsninger. En erstatning for Lugosi ble funnet, og det faktum at vedkommende var helt ulik Lugosi løste Wood ved å la skuespilleren spille scenene med kappen sin foran ansiktet.


Regi Edward Wood jr.
Med Bela Lugosi
Manus Edward D. Wood jr.
Foto William C. Thompson
Musikk Gordon Zahler

Horse Feathers - 1932

Horse Feathers fra 1932 er den fjerde filmen med Brødrene Marx. Vistnok har flere av gagsene sin opprinnelse fra brødrenes sceneshow fra slutten av 1920-tallet.

I "Horse Feathers" driver Marx-Brothers gjøn med det amerikanske college-systemet, og dette ble deres mest populære film til da. Filmen førte også til at brødrene nådde forsiden av Time Magazine.

I denne filmen er fremdeles alle de fire brødrene med: Groucho, Chico, Harpo, og Zeppo Marx. Sistnevnte trakk seg et par år senere mens de tre andre fortsatte å lage film sammen.

Mer om Brødrene Marx.

His Girl Friday - 1940

"His Girl Friday" bør stå på pensum for alle som vil lære de grunnleggende grepene i filmens fortellerspråk. Den er nemlig et svært godt eksempel på hvordan filmens fortelling er bygd opp to langs hovedtråder. Mange regner denne høyt oppe på listen over tidenes beste filmer.

Regissøren Howard Hawks var kjent for sin sikre håndtering av filmespråket, herunder sin avanserte bruk av kontinuitetsklipp. Alt som blir vist har en betydning og alle fortellergrepene er tydelig forankret i en årsakssammenheng.

Filmen kjennetegnes også av at handlingen går kjapt. Karakterene snakker mye og ikke minst fort, gjerne i munnen på hverandre. Sammen med de øvrige virkemidlene bygger dette opp til en gjennomgående hektisk stemning.

På norsk ble filmen hetende "Siste sensasjon". Den er en remake av Howard Hughes' film "The Front Page", som igjen er basert på et Broadway-skuespill.

Hovedrollene spilles av Cary Grant og Rosalind Russell. De spiller to journalister som tidligere var gift.

Mer om filmen (en)

Tit For Tat - 1934

I Norge og Sverige er det komikerparet Laurel and Hardy kjent som "Helan og Halvan". Briten Stan Laurel, "Halvan", og amerikaneren Oliver Hardy, "Helan" laget rundt 600 Helan og Halvan-filmer, korte og helaftens i 1920-, 30- og 40-årene.

Tit For Tat er kortfilm fra den første delen av karieren, laget i 1934.

Laurel og Hardy fikk Oscar for beste kortfilm med The Music Box (1932) og senere med langfilmene The Flying Deuces (1939) og A Chump at Oxford (1940). "Tit For Tat" var også nominert som beste komedie i 1934, men nådde ikke helt opp.

Verdens første komedie - 1896

Det som kan kalles verdens første komedie på film (L'Arroseur Arrose) ble tatt opp av Lumière-brødrene i 1896, året etter at de hadde vist sin første film i Paris.

Historien er kort og ukomplisert: en gartner er i ferd med å vanne blomster i det en ung gutt ser sitt snitt til å stoppe vannet ved å stå på slangen. Når gartneren bøyer seg ned for å undersøke saken letter gutten på foten.

En annen Lumière-film fra samme år viser mer vinterlige aktiviteter.

Modern Times - 1936

Modern Times er laget i 1936 og tar for seg forhold knyttet til 30-tallets økonomiske depresjon. Charlie Chaplin spiller en industriarbeider som sliter med å tilpasse seg samlebåndets krav om punktlighet og disiplin. Chaplins rollefigur får etterhvert flere likhetstrekk med maskinene, men alt kommer i nærheten av bryter sammen.

Etter en tid på nerveklinikk utskrives han. Han plukker opp et varselflagg som faller av en lastebil og blir tatt for å være arbeidernes anfører. Han arresteres og kommer i fengsel, men slipper ut igjen og møter en jente fra slummen. Barnevernet vil overta ansvaret for henne, men snart er de på rømmen sammen.

I slutten av 1920-årene ble talefilmen innført i både USA og Europa. Den innebar store forandringer for filmkunsten, ikke minst for filmkomedien som hadde hatt en gullalder i 1920-årene. Moderne tider fremstår på mange måter som en stumfilm; også Chaplins komiske opptrinn ligger stilistisk nær hans stumfilmer. Men filmen vinger fra enkle løyer til humor som har en alvorlig klangbunn. Den moderne produksjonsmåtens vrangsider og motsetningene i 1930-årenes amerikanske samfunn kommer ofte til uttrykk. Filmen blir med andre ord en samfunnskommentar i tråd med de ironiske innledningsordene: "Moderne tider". En historie om industri (eng. industry som også betyr flid), om selvstendig næringsvirksomhet – menneskehetens korstog i jakten på lykken. Ref: NFI

Steamboat Bill Jr. - 1928

Buster Keaton ble kjent for sine vanvittige stunts, og det stuntet alle har sett er nettopp fra Steamboat Bill Jr., der Keaton får en husfasade veltende over seg i sluttsekvensen.

Buster Keaton spiller sønn av en elvebåtkaptein og havner midt i en konflikt mellom konkurrerende dampbåteiere. Junior har forelsket seg i konkurrentens datter, og det går dermed ikke så bra når faren skal lære ham å ta vare på seg selv.

Steamboat Bill Jr. er også en historisk viktig film fordi den ble den siste filmen som ble produsert for private midler. Keaton kontrollerte sitt eget produksjonsselskap Productions.Inc, noe som ga ham full kunstnerisk kontroll over sine filmer. Han skrev, regisserte, spilte og gjorde alt slik som han selv ønsket.

Filmen er også filmhistorisk interessant fordi den ble en inspirasjonskilde for Walt Disney under arbeidet med Steamboat Willie, den føste tegnefilmen med lyd, og som ikke minst introduserte Mikke Mus i hovedrollen:

Steamboat Willie is a direct cartoon parody of Steamboat Bill, 20 and both are built upon a common song as a source. It is not just from the invention of synchronized sound in The Jazz Singer that we get Steamboat Willie. It is also from Buster Keaton's invention of Steamboat Bill, Jr., itself inspired by the song "Steamboat Bill," that we get Steamboat Willie, and then from Steamboat Willie, Mickey Mouse. Ref. Lawrence Lessig

Regi: Charles F. Riesner
Skuespillere: Buster Keaton, Ernest Torrence, Marion Byron, Tom Lewis, Tom McGuire, Marlon King, Joe Keaton,
Anbefalt alder: 15 år
Spilletid: 71 minutter
Produksjonsland: USA