Animasjonsfilmen "L'homme qui plantait des arbres" er basert på en fortelling av den franske forfatteren Jean Giono. Filmen ble animert av kanadieren Frédéric Back, og kom ut i 1987. Den fikk Oscar for beste animerte kortfilm.
Filmen passer bra, nå som FNs skogår nærmer seg slutten.
David Lynch lager reklamefilm for Dior, men dette er ganske langt fra hva vi oppfatter som reklame. Lydsiden er i god gammel "Twin Peaks"-klasse, og historien akkurat så underfundig som vi forventer fra en regissør som Lynch.
Interessant utvikling dette: hvordan reklamebudsjettene finner veien til det vi vel må kalle eksperimentell kortfilm.
"Att døda ett barn" er basert på en novelle av Stig Dagerman (1923 - 1954), skrevet på bestilling til en kampanje om trafikksikkerhet i 1948. Jeg har et spesielt forhold til denne novellen, fordi vi baserte eksamensfilmen vår, i 1990, på denne fortellingen. Filmen vår ble ganske vellykket, faktisk synes jeg den var bedre fortalt enn denne versjonen fra 2003, men det er en annen sak.
Historien handler om to familier, som begge har bestemt seg for å ta turen ut til havet. Den ene familien består av mor, far og et lite barn som sitter og spiser frokost. Den andre "familien", et kjæreste-/ ektepar, sitter i en bil.
Bilen holder en høy fart, jo før de kommer ut til havet, desto bedre. Samtidig løper minstegutten i den andre familien ut for å låne noen sukkerbiter. I det han er i ferd med å krysse veien blir han påkjørt.
Både filmen og novellen benytter en tredjepersons fortellerstemme. Fortellerstemmen lar oss tidlig få vite at all lykken skal bli vendt om til sorg. Fortellerstemmen lar oss få vite at på denne dagen skal et barn bli drept i den tredje byen av en lykkelig mann.
Fram til selve ulykken fremstilles de to hendelsesforløpene som prarallelle handlinger. Dette er en av grunnene til at denne fortellingen er ganske takknemlig å filmatisere, samtidig som handlingen er visuelt beskrevet.
Ikke til nedlasting denne, men så flott at jeg bare måtte poste den:
Civilization is a video installation we created with artist/director Marco Brambilla for the elevators Standard Hotel in NYC. It's comprised of over 400 video clips and it takes elevator passengers on a trip from hell to heaven as they go up or from heaven to hell as they go down. Pictures of the installation and Q&A with Brambilla and Crush is posted here glossyinc.com/civilization.html Title: Civilization (MEGAPLEX), 2008 By: Marco Brambilla Client: The Standard Hotel, New York Editor/Research Assistant: Beau Dickson Assistant: Swapna Tamhane Production Company: Crush, Toronto Representation/Images Courtesy of: Christopher Grimes Gallery, Santa Monica Marco Brambilla Directorial Representation: Ebeling Group U.S.A.
En mann kjører rundt på sin Norton motorsykkel. På veien møter han en ung kvinne, men mister henne av syne i det sykkelen får motorstopp i et veikryss. Han får se imidlertid øye på henen igjen og de begynenr å kjøre om kapp. Søt musikk oppstår, men da mannen våkner dagen derpå finner han ut at både dama og sykkelen er borte. Hun er på veien, og spiller det samme spillet som han gjorde, men nå ovenfor en yngre mann i en bil.