OiOi

Gårsdagens høydepunkt var Terje Isungsets "Mot i brystet - fett i pannen"musikk laget ved hjelp av fresende olivenolje, hakking av løk, rasping av gulrot og andre lyder knyttet til matlaging. Alt sammen mens Trond Moi kokkelerte. det hele en del av OiOi-festivalen.

Nå forventer en jo gjerne at Isungset leverer spennende saker, men dette var enda bedre enn hva jeg hadde trodd. Andre medvirkende var øyeblikkskunstneren Per Jørgensen, musikkstudenter fra Griegakademiet, og min favoritt, Bergmund Skaslien som spilte på fenalår.

Videoen, tatt med et fotoapparat, yter ikke dette full rettferdighet, men gir forhåpentligvis et inntrykk av hvor bra dette var.
For de som gikk glipp av dette, det byr seg en ny mulighet til å oppleve Isungset, i Bergen den 3. juni.

D.O.A. - Dead on Arrival - 1949

Dead on arrival viser til filmens hovedperson Frank Bigelow. Han får vite at han er blitt drept, men han er ikke død ennå.

Etter en litt omstendelig intro begynner handlingen for alvor inne på baren «The Fisherman» hvor en mystisk fyr bytter ut Bigelows drink. Dagen etter er Bigelow mer enn normalt dårlig, og går til legen som konstaterer at han er forgiftet. Det finnes ikke motgift og Bigelow vil dø innen få dager.

Bigelow finner ut at en mann som ville ha tak i ham dagen før, brått er død. Vedkommende begikk selvmord og Bigelow oppsøker konen hans (spilt av Lyn Baggett). Etter hvert finner han ut at denne mannen har vært involvert i ulovlig virksomhet. Bigelow oppsøker deretter den mystiske Marla Rakubian (Laurette Luez) som leder ham inn i et attentatforsøk som igjen knytter trådene tilbake til puben «The Fisherman» i San Fransisco.

Filmen har flere klassiske scener, som når Bigelow lener seg mot veggen til aviskiosken, ved siden av reolen med LIFE-magazine, og forfølgelsesscenen inne på bussen, eller den hvor O'Brien blir forsøkt skutt inne i en nedlagt fabrikk. Sistnevnte scene er kopiert i utallige filmer siden.

Regi: Rudolph Maté
Medvirkende: Edmond O'Brien, Luther Adler, Pamela Britton m.fl.

D.O.A hører til sjangeren Film noir, en samlebetegnelse på en rekke filmer som har visse fellestrekk i både stil og innhold. Sentralt i disse filmene er det amerikanske storbylivet. Byen blir fremstilt som et skrekkscenario, full av kriminalitet, seksuelle løfter og korrupsjon.

Det mest opplagte stilistiske trekket ved film noir er den spesielle lyssettingen. De fleste scener foregår om natten, men også på dagtid er det mørket som råder. Handlingen foregår ofte innendørs bak senkede persienner. Takbelysningen henger lavt, og store skygger skjuler gjerne karakterenes ansikter. Dette er et markant skille fra den tradisjonelle lyssettingen i Hollywood, der skuespilleren var den som laget skygger, og således ble satt i sentrum.

I film noir blir skuespilleren et offer for interiørets tilstedeværelse, da hun eller han blir stående i skyggen, istedenfor å være skaperen av den. Den særegne lyssettingen er en av grunnene til film noirs klaustrofobiske uttrykk. En annen årsak er bruken av vertikale og skrå linjer i bildet, i motsetning til de tradisjonelle horisontale. Scenografi og lyssetting skaper disse linjene, som ødelegger harmonien i bildet. Film noir henter sitt kompositoriske uttrykk fra bybildet. Linjene ser ut til å splitte bildet og gjøre det ustabilt.

I motsetning til tradisjonell hollywoodfilm er det i film noir bildet som beveger seg rundt skuespilleren, og ikke skuespilleren som fysisk beveger seg i bildet. Dette er med på å skape følelsen av at helten ikke har kontroll, det er utenforstående faktorer som spiller inn.

Kilder:
Svarte kanoner

Bergen filmklubb - om film noir

Divx 716MB AVI
iPOD MP4 234 MB
PSP MP4 539 MB