The Hound of the Baskervilles - 1959

Hunden Fra Baskerville er basert på Arthur Conan Doyles tredje roman om detektiven Sherlock Holmes og hans assistent Dr. Watson. De undersøke en forbannelse som blir påstått henger over huset av Baskerville. Fortellingen er dramatisert som film og TV en rekke ganger.

Denne versjonen av "The Hound of the Baskervilles" er fra 1959, med Peter Cushing i hovedrolllen:



En morgen får Holmes og Watson besøk av dr. James Mortimer. Han forteller dem et sagn om Baskerville-familien. Etter at eieren av Baskerville-godset, sir Charles Baskerville, fikk en brå bortgang, er Dr Mortimer blitt mistenksom. Dr Mortimer hadde sett noe som de som fant liket ikke hadde sett, potespor fra en kjempemessig hund. Dr. Mortimer er redd for den nye eieren av Baskerville, sir Henry Baskerville.

Da Holmes og Watson møter Sir Henry for første gang har han nettopp mottatt et trusselbrev som advarer ham mot å ferdes på hedene ved Baskerville.

En kurositet er Sherlock Holmes på russisk, fra 80-tallet være. Heldigvis med engelsk tekst. Russerne kan å lage film, så dette er absolutt severdig.

Panic in the Streets - 1950

En krangel under et kortspill i New Orleans havneområde blir en mann ved navn Kochak drept av gangsteren Blackie og hans to assistenter; Kochacks fetter Poldi og en mann ved navn Fitch. Under obduksjonen blir patologen mistenksom og ringer til sin sjef, Dr. Clinton Reed (Richard Widmark). Etter nærmere undersøkelse blir Reed overbevist om at mannen led av en luftbåren influensa og lykkes å overbevise byens ledere at de bare har 48 timer på å redde New Orleans. for å oppnå dette må de finne alle som Kochak har vært i kontakt med.



Regissør: Elia Kazan
Manus: Richard Murphy

Richard Widmark: Dr Clinton "Clint" Reed
Paul Douglas: Kapten Tom Warren
Barbara Bel Geddes: Nancy Reed
Jack Palance: Blackie
Zero Mostel: Raymond Fitch

Day Of The Fight - 1951

From IMDB:
Based on Kubrick's pictorial for Look Magazine (January 18, 1949) entitled "Prizefighter," "Day Of The Fight" tells of a day in the life of a middleweight Irish boxer named Walter Cartier, particularly the day of his bout with black middleweight Bobby James. This 16-minute short opens with a short (about 4 minutes) study of boxing's history, narrated by veteran newscaster Douglas Edwards in a no-nonsense, noir tone of voice. After this, we follow Walter (and his twin brother Vincent) through his day as he prepares for his 10:00 P.M. bout. After eating breakfast, going to early mass and eating lunch, he starts arranging his things for the fight at 4:00 P.M. By 8:00, he is waiting in his dressing room, where he undergoes a mental transformation, turning into the fighting machine the crowd clamors for. At 10:00, he faces James, and soon, he comes out victorious in a short match which was filmed live on April 17th, 1950.

Natt og tåke - 1955

Ti år etter at annen verdenskrig var over dro Alain Resnais til konsentrasjonsleirene Auschwitz og Majdanek. Denne filmen er en av de første filmatiske refleksjoner over Holocaust.

Filmens tittel viser til at fanger som ble merket "NN" (Nacht und Nebel), var fanger som skulle forsvinne. Nuit et brouillard ("Natt og tåke") er en svært sterk dokumentar, og regnes fremdeles som en av de viktigste filmene om Holocaust. Dette til tross for at den er bare 32 minutter lang.

"Natt og tåke" spiller på kontrastene mellom stillheten i leirenes forlatte bygninger og bilder fra krigshistorien. Resnais tar serlig for seg historiens tendens til å gjenta seg selv. Filmen antyder dermed et mildt sagt skremmende faktum: dette vil skje igjen.

Kommentarene er skrevet av Jean Cayrol. Han overlevde Holocaust, som kostet seks millioner jøder livet.

The Fighter - 1952

The Fighter er basert på Jack Londons novelle Meksikaneren (The Mexican). Filmen forteller om Felipe, en meksikansk mann spilt av Richard Conte, som slutter seg til opprørerne etter at landets diktator står bak ødeleggelsen av landsbyen han kommer fra. Både familien og kjæresten har blitt drept. Han bestememr seg for å skaffe penger til en gruppe revolusjonære ved å gjøre det han kan best, nemlig å bokse. Han melder seg på en konkurranse med en stor pengepremie.

Kampscenen fra filmens sluttsekvens dannet skole for denne typen scener, selv om den i dag ikke er særlig oppsiktsvekkende.

Godzilla - 1954

Godzilla er et dinosaurlignende monster, som hadde sin debut på kinolerettet i denne japanske filmen i 1954. Godzilla er det mest kjente monster av alle monster som har kommet i den japanske filmgenren Kaiju Eiga.

I filmen sies Godzilla å ha vært en dinosaur av typen godzillasaurus, som lå i dvale på havets bunn, men våkner til livet igjen ved atomprøvesprengninger. Radioaktiv strålining gjør at Godzilla muterer. Godzilla blir større og får nye egenskaper, blant annet at kan han sprute en kraftig radioaktiv eldstråle ut av munnen. Han har ved flere tilfeller inntatt japanske storbyer og gjort stor skade.

Det finnes en hel serie av Godzillafilmer. Filmserien omfatter i dag 28 offisielle filmer fra det japanske filmstudioet Toho, den seneste fra 2004. Filmene deles inn i tre perioder, Showa, Heisei og Mire. Showa er tidsperioden før Hirohitos tid som keiser. Mellon 1954 og 1975 ble det produsert 15 filmer, mange av den samme regissøren som gjorde den første Godzillafilmen, Ishirô Honda. I dennw første filmen lykkes det å drepe Godzilla, men Godzillas store popularitet gjorde at det ble laget flere senere filmer om dette monsteret.

På begynnelsen av 70-tallet ble den japanske filmindustrien rammet av en krise, som igjen medførte at Godzilla-serien stoppet opp i en periode. Etter filmen Return of Godzilla i 1984 startet Heisei-serien, som har fått navn etter embetsperioden før Japans nåværende keisar, Akihito, med Godzilla vs. Biollante i 1989 og avslutter med Godzilla vs. Destroyah i 1995, der Godzilla dør igjen.

I 1998 kom det en amerikansk Godzilla-film fra TriStar Pictures. Filmen var imidlertid svært forskjellig fra den tradisjonelle Godzilla, noe som skuffet mange fans i Japan og andre land. Dette fikk Toho til å starte en ny serie av filmer året etter, tross at man egentlig hadde planlagt en lengre pause i produksjonen. Den nye filmserien kalles ofte Mireserien, etter millennium. Den nye serien filmer karakteriseres blant annet av at man i hver film bare velger å referere til den første filmen fra 1954 og se bort fra samtlige Godzilla-filmer som har kommet i mellomtiden.

Kilde: Wikipedia

Det sjunde inseglet - 1957

Ingmar Bergman døde i forrige uke, 50 år etter at han laget "Det sjunde inseglet", av mange regnet som hans beste film. Her kan du se selve signaturscenen i filmen der Max von Sydov, som ridderen Antonius, spiller sjakk med døden.

Det syvende seglet, som filmen ble hetende på norsk, viser tydelig Bergmans sterke tilknytning til teateret. Her finner vi elementer av absurd teater, farse, klassisk Shakespeare og middelaldermystikk.

Handlingen foregår i middelalderen, da svartedauden herjet i Europa. Max von Sydov fremstiller den svenske ridderen Antonius som vender tilbake fra korstogene sammen med sin jordnære våpendrager Jøns. På sin reise hjem møter de en rekke andre reisende, blant dem et skuespillerfølge. Alle de andre i følget er kristne, men ridder Antonius har mistet sin tro. Overalt rundt dem blir vi vitne til død, desperasjon og nød.

Antonius mener at om det fantes en Gud, ville han ikke tillate all denne elendigheten. Og om han tillot det, var han ikke verdig menneskenes lydighet og kjærlighet. Til slutt blir ridder Antonius selv innhentet av døden. For å vinne tid utfordrer han døden til et parti sjakk. I sin forsvarstale sier Antonius: "Jeg vil ha kunnskap, ikke tro. Hvorfor skal Gud skjule seg bak halvkvedede løfter og usynlige mirakler?" Men døden har ikke noe svar, og Gud forblir taus. Det syvende seglet er en sterk og besettende film som setter fokus på livets grunnleggende gåter.

Etter en kunstnerisk suksess med GjøglernesAften fra 1953, fikk Bergman større frihet som filmskaper, og arbeidene hans fikk et sterkere preg av de mørke og foruroligende stemningene mange forbinder med filmene hans på 50- og 60- tallet.

Den berömda scenen

• Vem är du?
• Jag är döden.
  • Kommer du för att hämta mig?
• Jag har redan länge gått vid din sida.
  • Det vet jag.
• Är du beredd?
  • Min kropp är beredd inte jag själv, vänta ett ögonblick.
• Så säger ni alla, men jag lämnar inga uppskov.
  • Du spelar ju schack inte sant?
• Hur vet du det?
  • Jag har sett det på målningar och hört det i visorna.
• Jaa, jag är verkligen en ganska skicklig schackspelare.
  • Du kan ändå inte vara skickligare än jag.
• Varför vill du spela schack med mig?
  • Det är min sak.
• Det har du rätt i.
  • Villkoret är att jag får leva så länge jag står dig mot. Spelar jag dig matt, då ger du dig.
  • Du fick svart.
• Ja, det passar ju bäst så inte sant?

• =Antonius Block - Max von Sydow
• =Döden - Bengt Ekerot

Regi og manus Ingmar Bergman
Foto Gunnar Fisher
Med Max von Sydov, Bengt Ekerot, Nils Poppe, Bibbi Anderson

Kilder: Cinemateket, Sunsig.nu, Wikipedia.se.

Mars and Beyond - 1957

Mars and Beyond ble produsert av Disney i 1957 og tar for seg mulighetene for å finne liv på andre planeter, og da særlig på Mars. Filmen begynner med å blande vitenskap og science fiction, men tar etterhvert et mer seriøst spor. Blant annet får vi ern gjennomgang av alle planetene i solsystemet.

Filmen slutter med en reise til Mars. Den ligger på YouTube i flere deler, men jeg fikk ikke playlisten til å fungere. Nedenfor kan du spille av de øvrige delene:

"Mars and Beyond" was a one-hour TV special originally shown in 1957 as a Tomorrowland episode on ABC's weekly "Disneyland" TV program. It's basically an educational film done in color with very creative animation supervised by Ward Kimball about man's relation to the stars, conditions for life on Mars and options for exploring Mars. This film is now available on DVD as part of the 2-disc set entitled, "Walt Disney Treasures: Tomorrowland: Disney in Space and Beyond." The piece is slow going at first, with a few live educational segments of scientists in offices explaining stuff to viewers. There are a couple of long cartoon sequences filled with gags that will entertain some and irritate others. One shows the history of man's relationship to the stars and another shows typical science fiction renditions of Martian invasion stories. These are done in the limited animation gag cartoon style perfected earlier in the decade by the UPA cartoon studio ("Gerald McBoing-Boing," "Christopher Crumpet," et al). The sense of humor is pretty juvenile (Chuck Jones was doing much funnier Martian-themed cartoons over at Warner Bros.) and the style is all too reminiscent of UPA cartoons and other Disney shorts of the time, such as the Oscar-winning "Toot, Whistle, Plunk and Boom."
IMDB

Beat the Devil -1953

En bande forbrytere er strandet i Italia mens båten de reiser med blir reparert. de er på vei til Afrika, angivelig for å selge støvsugere :), men egentlig er de ute etter å kjøpe land hvor det kan utvinnes uran.

Kanskje ikke verdens beste plot, men når John Huston har ansvar for regien og med Gina Lollabrigida og Humphrey Bogart i hovedrollene holder dette i massevis.

Peter Lorre som skurk er også et sikkerstikk, skjønt hans fremste film er M av Fritz Lang, laget mer enn 20 år tidligere.

Regi: John Huston
Medvirkende: Peter Lorre, Humphrey Bogart, Jennifer Jones, Gina Lollabrigida, Robert Morley

Plan 9 from Outer Space - 1958

Plan 9 from Outer Space har fått den tvilsomme æren av å bli kåret til verdens dårligste film. Regissøren Edward D. Wood Jr. opparbeidet seg samme status innenfor sitt yrke. Skjønt dårlig er kanskje ikke den rette omtalen av denne filmen. Filmatiske sett har den svært lite å fare med, og skuespillerprestasjonene er godt under pari. Likevel er dette en severdig film som har fått en stor tilhengerskare verden over. Først og fremst takket være talløse feil og mangler, absurd dialog, hjelpeløse spesial-effekter og ditto skuespillerprestasjoner.

Plottet går i korthet ut på at flyvende tallerkner er blitt observert flere steder i USA. Romvesnene har kommet til jorda for å iverksette plan 9. Romvesnene mener jorda må ødelegges fordi menneksene er så dumme og voldelig at det til slutt vil ødelegge hele universet. Planen går ut på å vekke de døde til live slik at de kan angripe de levende.

Edward Wood var en stor beundrer av den ungarske skuespilleren Bela Lugosi, kjent for tolkning av Bram Stokers grev Dracula. Lugosi døde imidlertid like etter at innspillingen av Plan 9 From Outer Space startet. Wood var imidlertid vant til å jobbe med lave budsjetter, der en alltid var tvunget til å finne rimelige løsninger. En erstatning for Lugosi ble funnet, og det faktum at vedkommende var helt ulik Lugosi løste Wood ved å la skuespilleren spille scenene med kappen sin foran ansiktet.


Regi Edward Wood jr.
Med Bela Lugosi
Manus Edward D. Wood jr.
Foto William C. Thompson
Musikk Gordon Zahler

Rashomon - 1951

Akira Kurosavas Rashomon fikk "Gulløven" i Venezia og en amerikansk "Oscar" og åpnet derfor veien for japansk film i Vesten. Kurosawa presenterte her et fortellerspråk, blant annet med bruk av flashbacks, som senere er blitt brukt av et utall filmskapere.

Filmens fortelling bygges rundt en mann som sammen med sin hustru er på vei gjennom en skog. Mannen blir senere funnet drept og under den kommende rettssaken blir tilskueren selv dommer. Selve istorien blir fortalt fra forskjellige synsvinkler: Skurken, kvinnen, den drepte mannen og vitnet. Kurosawa viser hvordan menensker er i stand til lyve om alt, så lenge det kan være noe å tjene på det.

Regi: Akira Kurosawa
Produsent: Jingo Minoura
Foto: Kazuo Matsuyama
Komponist: Takashi Matsuyama
Manus: Akira Kurosawa
Skuespillere: Toshiro Mifune, Machiko Kyo, Masayuki Mori, Takashi Shimura, Minoru Chiaki

Dragrace på 1950-tallet

Ikke lek gaterace, kom deg på bane! er moralen i "Roadrunners". Dermed er det først og fremst billøp under kontrollerte forhold som denne filmen handler om.

Southern California Timing Association ble opprettet i 1938 og arrangerer fremdeles billøp og forsøk på å sette nye hastighetsrekorder på de inntørkede saltsjøene i USA.

Denne filmen er fra et slikt arrangement i 1952. Dette er med andre ord snadder for de med sans for gamle amerikanske biler.

Magasinet Hot Rod sørget for å dokumentere billøpene, også på film. Denne innretningen på en gammel T-Ford ble brukt for å kunne filme bilene i fart.

Duck and Cover - 1951

Duck and Cover er en amerikansk informasjonsfilm fra den kalde krigens dager. Filmen ble laget for å vise barn og unge hva de skulle gjøre dersom USA ble angrepet med atomvåpen. Sett i ettertid er filmen fullstendig parodisk.

Materiale fra denne filmen ble senere brukt i kult-filmen "Atomic Cafe", en kompilasjonsfilm laget i 1982.

Her er en omklippet versjon:

Mer om filmen i Wikipedia (engelsk), samt om Atomic Cafe.