22 juli 2006

Steamboat Bill Jr. - 1928

Buster Keaton ble kjent for sine vanvittige stunts, og det stuntet alle har sett er nettopp fra Steamboat Bill Jr., der Keaton får en husfasade veltende over seg i sluttsekvensen.

Buster Keaton spiller sønn av en elvebåtkaptein og havner midt i en konflikt mellom konkurrerende dampbåteiere. Junior har forelsket seg i konkurrentens datter, og det går dermed ikke så bra når faren skal lære ham å ta vare på seg selv.

Steamboat Bill Jr. er også en historisk viktig film fordi den ble den siste filmen som ble produsert for private midler. Keaton kontrollerte sitt eget produksjonsselskap Productions.Inc, noe som ga ham full kunstnerisk kontroll over sine filmer. Han skrev, regisserte, spilte og gjorde alt slik som han selv ønsket.

Filmen er også filmhistorisk interessant fordi den ble en inspirasjonskilde for Walt Disney under arbeidet med Steamboat Willie, den føste tegnefilmen med lyd, og som ikke minst introduserte Mikke Mus i hovedrollen:

Steamboat Willie is a direct cartoon parody of Steamboat Bill, 20 and both are built upon a common song as a source. It is not just from the invention of synchronized sound in The Jazz Singer that we get Steamboat Willie. It is also from Buster Keaton's invention of Steamboat Bill, Jr., itself inspired by the song "Steamboat Bill," that we get Steamboat Willie, and then from Steamboat Willie, Mickey Mouse. Ref. Lawrence Lessig

Regi: Charles F. Riesner
Skuespillere: Buster Keaton, Ernest Torrence, Marion Byron, Tom Lewis, Tom McGuire, Marlon King, Joe Keaton,
Anbefalt alder: 15 år
Spilletid: 71 minutter
Produksjonsland: USA

19 juli 2006

Panserkrysseren Potemkin - 1925

Panserkrysseren Potemkin har vært en kilde til inspirasjon for utallige filmkunstnere. Trappescenen har blitt kopiert i en rekke filmer. De imponerende tekniske nyskapningene forsterket filmens propagandaeffekt.

Panserkrysseren Potemkin er et eksempel på hvor god propagandafilm faktisk kan bli.

Kort tid etter den russiske revolusjonen, begynte russerne å lage film som illustrerte omveltningenes nødvendighet. Historien i Panserkrysseren Potemkin utspiller seg før revolusjonen, og har som sentralt politisk budskap å rettferdiggjøre den kommunistiske styreformen i 1925.

Eisenstein ble bergtatt av de imponerende trappene opp til monumentet over Odessas grunnlegger, og brukte dem som en metafor for det mislykkede opprøret. Trappescenen utgjør filmens dramatiske høydepunkt, og er en av de mest berømte i filmhistorien: En folkemengde, samlet til støtte for mytteristene, står øverst i trappene og ser utover havnen mot Potemkin. Regjeringssoldater åpner ild bak dem, og de livredde innbyggerne stormer nedover trappene for å unnslippe. Scenen ble filmet fra nærmere 40 kameraposisjoner. Ett av kameraene ble håndtert av en akrobat mens han løp, snublet, falt og rullet nedover trappene. Andre kamera var plassert midt i den enorme mengden av statister som stormet nedover. Opptakene ble klippet sammen til en suggererende sekvens basert på Eisensteins montasjeteori. Bildenes konstruksjon gir en overbevisende effekt, og tvinger seeren til å sympatisere med filmens synspunkter.


Kilde: Bergen filmklubb.

Regi: Sergej Eisenstein, Sovjetunionen, 1925.
Manus: Sergej Eisenstein og Nina Agadzjanova.
Foto: Vladimir Popov og Edvard Tissé.
Musikk: J. Krjukov.
Medv: Aleksandr Antanov, Grigorij Aleksandrov, Vladimir Barskij m.fl.

15 juli 2006

Viking Cronholm -1919

Et litt humoristisk klipp som viser svensken Viking Cronholm i det han demonstrer kampsport.

Viking Cronholm lærte Ju-jitsu av en engelsk offiser i Sør-Afrika og introduserte denne kampsporten i Sverige i 1907. Cronholm var aktiv som utøver helt opp til 75-års alderen. På dette klippet fra 1919 er han 45 år gammel.

Lyden er lagt på i etterkant.

14 juli 2006

Klatring på Store Skagastølstind - 1918

Store Skagastølstind er med sine 2403 meter over havet det tredje høyeste fjellet i Norge. Toppen ligger i Hurrungane, vest i Jotunheimen og er et klassisk mål fra Turtagrø. Denne filmen viser en tur tidlig i forrige århundre.

Storen ble første gang klatret av William Cecil Slingsby. Han nådde toppen de 21. juli 1876.

Opptakene er gjort i 1918 av film fotograf Gunnar Nilsen Vik. Filmen begynner med noen bilder av Ola Berge og konen. Berge var den som bygde opp turisthotellet på Turtagrø i 1888 og ble raskt det viktigste møtestedet for fjellklatrere i Norge.

Se et lengre innslag der dette materialet benyttes på NRKs nettsider.

13 juli 2006

Mannen med filmkameraet

"Mannen med filmkameraet" er den russiske filmskaperen Dziga Vertovs mest kjente verk, i det minste i Vesten. Vertovs film regnes som et hovedverk i den russiske filmkonstruktivismen, og et glimrende eksempel på evnen til å utnytte ulike montasjeteknikker.

Filmen handler om en fotograf som drar rundt med et filmkamera og dokumenterer livet i storbyen.

Undertittelen lyder: "En rapport om film, fragmenter av en filmfotografs dagbok". Fortekstene starter med tekstplakatene: "Obs tilskuere! Denne filmen er viet eksperimenter i filmatisk kommunikasjon av visuelle fenomen..."


Lydstrekkene er lagt på i ettertid, og gir filmen et annet uttrykk enn originalen som jo var helt uten lyd.


Dziga_Vertov / Denis Kaufman sammen med Mikhail KaufmanDziga Vertov (eller Denis Abramovich Kaufman, som var hans virkelige navn) tilhørte en krets av filmskapere som fulgte i Lev Kulesjovs fotspor i forsøkene på å finne metoder for gjorde det mulig å fremstille abstrakte tanker i stumfilmen. Klippingen (montasjen) skulle gjennomføres på en måte som gjorde at publikum fikk en følelsesmessig reaksjon. Mange eksperimenterte med ulike montasjeteknikker, deriblant Sergej Eisenstein som også omsatte kunnskapen han fikk gjennom sitt arbeider som filmskaper til en egen montasjeteori.

Vertov ønsket at filmkunsten skulle fungere på mediets egne premisser, løsrevet fra litteraturen og teateret. Konsekvensen, ifølge Vertov, var at film skulle lages uten manus, det skulle ikke brukes kulisser eller instruerte skuespillere, og heller ikke mellomtekster som forklarte handlingen. Vertov la vekt på å frigjøre tagningenene fra de fysiske forholdene mellom årsak og virkning, og istedet re-arrangere klippenes rekkefølge for å tilføre filmen et utvidet og gjerne nytt meningspotensiale basert på tilskuerens assosiasjoner.

For Vertov var det et sentralt poeng å vise prosessen med å lage film. Han var en ekte modernist med sans for teknologi og hvordan dette fungerte, noe som blant annet medførte at han benytter seg av spesielle animasjonsteknikker, prismer, dobbelteksponeringer og splittsceneteknikk for å la ulike handlingsforløp foregå samtidig.

Man With a Movie Camera.

12 juli 2006

Nosferatu - 1922

Nosferatu er den første filmen basert på Bram Stokers roman "Drakula". Filmen er spilt inn på location og den tyske regissøren Fredrich Wilhelm Murnau brukte både amatører og profesjonelle skuespillere.

Da filmen ble spilt inn i 1922 var romanen "Drakula" fremdeles beskyttet av åndsverksloven. Stokers enke, Florence, hadde rettighetene, men Murnau lagde filmen uten hennes tillatelse. I tilfelle det skulle oppstå juridiske komplikasjoner ble det imidlertid gjort visse endringer: deler av handlingen ble flyttet fra London til Bremen. Sluttscenen ble endret og alle karakterene fikk nye navn. Tittelen ble forandret til Nosferatu, som er et rumensk navn på en spesiell type vampyr som forårsaker impotens. Betegnelsen ble brukt av dr. van Helsing i Stokers roman.

I 1925 fikk Florence Stoker rettens medhold i at alle negativer og kopier måtte ødelegges. Noen kopier ble imidlertid reddet, men disse var dessverre i dårlig stand. Det ble senere funnet en versjon som var både lengre og bedre, og en restaurert film ble lansert.

Regi: Friedrich Wilhelm Murnau
Manus: Henrik Galeen
Foto: Fritz Arno Wagner
Rolleliste: Max Schreck, Gustav Von Wangenheim, Greta Schröder, Ruth Landshoff

Kilde: Bergen Filmklubb

Filmen kan også sees og lastes ned via Arcive.org.

I 1979 laget Werner Herzog en nytolkning av Murnaus stumfilmklassiker med Klaus Kinski og Isabelle Adjani i hovedrollene. Absolutt severdig den også, men den må du nok vente en stund før du kan se gratis :)

Bilrace i gamle dager



Se et lengre fjernsynsprogram om 100 år på norske veger - Norsk motorsport.

11 juli 2006

Kroningsferden 1906

Den 22. juni var det 100 år siden Kong Haakon VII og Dronning Maud ble kronet i Trondheim. Reisen gikk blant annet opp gjennom Gudbrandsdalen hvor disse bildene stammer fra.

Flotte bilder som i disse dager er hundre år gamle. Spørs om den digitale versjonen varer de neste 100 årene.

Filmklipp fra kroningen i Trondheim? Dersom du kjenner til noe - legg gjerne en peker eller et tips som kommentar.

Den danske prins Carl ble den første norske kongen på nærmere 600 år og tok navnet Kong Haakon VII. Flere tok til orde for at Norgs skulle bli republikk, men på prins Carls oppfordring ble styringsformen avgjort ved folkeavstemning.

Folkeavstemingen etterlot ingen tvil: 80 % ønsket at Norge skulle være monarki.

Mer om kroningen av kong Haakon VII i 1906.

Her er et klipp som viser Kong Haakon i det han kommer i land med daværende kronprins Olav på armen. Her er kongens tale lagt på i ettertid.


10 juli 2006

Tag Der Freiheit - Leni Riefenstahl, 1935

"Tag Der Freiheit" er delvis basert på opptak som ble gjort i forbindelse med "Triumph des Willens", men denne filmen har en ganske annen karakter.

Leni Reifenstahl laget "Tag Der Freiheit" som en slags oppfølger, men denne propagandafilmen legger hovedvekt på den tyske hæren og det den kunne oppvise av tekniske innretninger.

Filmen er dermed ikke fullt så interessant som filmatisk uttrykk, men ikke desto mindre en dokumentasjon av den tyske krigsmaskinen som ble bygd opp på 1930-tallet.

Den originale versjonen var 39 minutter mens denne versjonen er nedkortet til 17 minutter.

Regi Leni Riefenstahl
Kamera Hans Ertl, Walter Frentz, Arthur Anwander, Guzzi Lantschner, Kurt Neubert, Willy Zielke
Musikk Peter Kreuder
Produksjonsfirma L. R. Studio-Film GmbH, Leni Riefenstahl (Berlin) (Reichsparteitagfilm der L.R. Studio-Film)
Produsent Leni Riefenstahl

Berlin: Die Sinfonie der Großstadt

Berlin: Die Sinfonie der Großstadt er en dokumentarfilm om Berlin som både i form og utrykk skiller seg fra det samtiden så på som dokumentarisk fremstilling på film. Filmen tar oss med gjennom en dag i Berlins liv, fra grålysning til natt. Regissør Walter Ruttman benytter eksperimentelle kameraføringer og montasjeteknikker. Langsomt, nettopp som i en symfoni av bilder, stiger tempo og styrke ut gjennom filmen.

Helt fra åpningssekvensen - et morgentog på vei inn til Berlin, frem til sluttsekvensen - et innblikk i storbyen flammende natteliv, finnes det en musikk i bildene som fører oss gjennom trange passasjer, ut på åpne plasser og inn i storbylivets puls. I lag med Edmund Meisels originale musikk, dannes en svevende og poetiske collage over Berlin anno 1927. Da Berlin, en storbysymfoni så dagens lys, var det et resultat av flere personers ønske om et pustehull fra de studiobaserte oppdiktede fiksjonene som regjerte filmindustrien.

Manusforfatteren Carl Mayer skapte den originale ideen til Berlin, og hans ideer følges opp av fotografen Karl Freund. Siktemålet var å gripe tak i virkeligheten, på en "tilfeldig" og "usynlig" måte, og mye av materialet som ble brukt i filmen er opptak gjort med skjult kamera og lysfølsom film. Walther Ruttmanns oppgave var hovedsaklig å klippe materialet sammen til den helheten som filmen har blitt.

I sin samtid så mange på Ruttmanns bruk av montasjeteknikker som usammenhengende og uten mening. Selv om Ruttmann benyttet seg av etablerte fortellergrep var det noe nytt når han benyttet montasje som et rent estetisk virkemiddel. Kontroverser omkring klippingne gjorde at Carl Mayer trakk seg fra prosjektet før filmen var ferdig. Berlin: Die Sinfonie der Großstadt har dermed blitt stående som Walther Ruttmans verk.

(ref. NFI)

Tyskland 1927
Regi: Walter Ruttmann
Manus: Karl Freund, Carl Mayer

I 2001 gjorde Thomas Schadt en slags remake
, i alle fall en film med en svært beslektet tittel - Berlin: Sinfonie einer Großstadt - og med samme tema.

09 juli 2006

Metropolis - Fritz Lang

Fritz Langs Metropolis er en av filmhistoriens mest betydningsfulle filmer. Ikke minst er filmen det definitive gjennombruddet for science fictionfilm.

Fritz Lang (1890-1976) var en verdens fremst regissører på 1920-tallet med filmer som Metropolis, M og Dr. Mabuses testamente. Lang måtte imidlertid forlate Tyskland i 1934 etter å ha nektet å jobbe for nazistene.

Handlingen i Metropolis finner sted i den futuristiske byen med samme navn. Byen er bygget opp som en scene hentet fra Dantes «Den guddommelige komedie». Øverst, over selve bykjernens gateplan, finner vi herskerklassens paradis. Under jorden bor den utbyttede arbeiderklassen som betjener industriherrenes fabrikker. I en evig kamp med overdimensjonerte maskiner reduseres arbeiderne til tannhjul i Metropolis’ mega-maskineri. Den unge, vakre arbeiderpiken Maria forsøker å organisere arbeiderne til fredelig protest mot utbyttingen. Hun har suksess som agitator, og opparbeider seg en stor tilhengerskare. Freder Fredersen, sønn av Metropolis’ sterke mann, Johan Fredersen, stiger ned fra sitt sete i Edens hage, for å leve ut sine sympatier med arbeiderklassen. I dette underjordiske helvetet forelsker Freder og Maria seg, men Johan Fredersen ser på henne som en trussel mot den herskende klassen. Han planlegger å få henne kidnappet, og erstattet med en robotkopi, for å slik få kontroll over arbeiderne.

Metropolis er kjennetegnet av ekspresjonistiske teknikker: Kostymer, [Maria - en kyborg] arkitektur, mimikk og spillestil er stilisert. I Metropolis har imidlertid Fritz Langs ekspresjonistiske, visuelle kreativitet funnet utløp i en futuristisk dystopisk genre, hvor kun regissørens fantasi setter grenser. Godt hjulpet av scenografene Otto Hunte, Erich Kettelhut og Karl Vollbrecht skapte Lang, som selv hadde studert arkitektur, en strømlinjeformet fremtidsby med røtter både i den klassiske arkitekturen så vel som i den monumentalistiske art deco-stilen. Byen er i det ene øyeblikket idyllisk som et glemt Arcadia, i det neste like overfylt og dekadent som Los Angeles i Blade Runner (se egen omtale) for så å bli et maskinelt, industri-inferno langt dystrere enn Chaplins Moderne Tider (1936, Cin h-99). Langs Metropolis er muligens den mest innflytelsesrike filmbyen noensinne skapt av en regissør.


Kilde: Bergen filmklubb

REGI:Fritz Lang
MANUS: Fritz Lang
ROLLER: Gustav Fröhlich, Birgitte Helm, Rudolf Klein-Rogge, Alfred Abel
PRODUSENT: Universum Film A.G.

Viljens triumf - Leni Riefenstahl, 1934

Triumph des Willens er en tysk propagandafilm fra 1934, men samtidig en av verdens mest kjente dokumentarfilmer. Filmen forherliger nazismen, men dokumenterer samtidig massepsykosen som oppsto i Det tredje Riket.



Triumph des Willens skildrer det tyske nazist-partiets massemønstring i Nürnberg i 1934 og er et betydelig historisk dokument fra mellomkrigstiden.

Hitler hadde personlig bedt om at Leni Riefenstahl skulle lage en dokumentar om Rikspartidagen, og han valgte selv filmens tittel "Triumph des Willens". Intensjonen med filmen var å vise forholdet mellom Føreren og folket på en dokumentarisk måte. Viljens triumf ble produsert mot propagandaminister Goebbels’ ønske. Han mente at det var bedre å vinne folkets hjerter gjennom mer subtile metoder, og var redd for at filmer som Viljens triumf ville styrke en latent opposisjon mot nasjonalsosialismens råe manifest.

Riefenstahls stab bestod av 16 kameramenn, hver med sin egen assistent, og det ble brukt 30 kameraer for å filme hele massemøtet. Det ble benyttet nye vidvinkelteknikker og teleskopiske linser for å fange opp folkemengden og reaksjonene deres. Enkelte scener ble øvd inn på forhånd, og hendelsesforløpet er klippet om for å underbygge folkets hengivenhet til Føreren. Resultatet ble en film som pretenderte å være en autentisk dokumentar, men som egentlig var nøye regissert.

Viljens triumf er en kombinasjon av virkelighet og stilisering, men er først og fremst et mesterverk i timing. Filmen kom akkurat på rett tid i tysk mellomkrigstid: Ved å skape et bilde av en sterk leder for et publikum som knyttet Weimar-republikken og Versailles-traktaten til nasjonal ydmykelse, representerte Viljens triumf et ønske om selvrealisering og kamp mot utenlandske krefter som la tøyler på Tyskland. Viljens triumf ble laget i en rekke utgaver og spesialtilpasset hvert enkelt land den skulle vises i. Filmen vant priser under filmfestivalene i Venezia og Paris, og ble vist offentlig i Tyskland helt fram til Det tredje rikes fall.


Kilde: Bergen filmklubb.

Mer om Triumph des Willens på engelske Wikipedia.

U-Boote Westwärts (1941)

Tysk spillefilm om livet om bord i en tysk ubåt. Ikke helt i klasse med "Das Boot", men absolutt preget av godt filmhåndverk.

Filmen er åpenbart produsert med et propagandistisk siktemål, men har samtidig kvaliteter som et mer rendyrket underholdningsprodukt fra denne tiden.

Regi Günther Rittau
.
Manus Georg Zoch
Kamera Igor Oberberg
Musikk Harald Böhmelt


Medvirkende
Herbert Wilk Kapitänleutnant Hoffmeister
Heinz Engelmann Oberleutnant zur See Wiegandt
Joachim Brennecke Leutnant zur See von Benedikt
Wilhelm Borchert Oberleutant Griesbach
Josef Sieber Warmbusch, Bootsmann
Karl John Matrosenobergefreiter Drewitz
Clemens Hasse Maschinenmaat Sonntag
. Carsta Löck Käte Merk
.
Herbert Klatt Bootsmannmaat Buttgereit
Clementia Egies Frau Hoffmeister


Produksjonsfirma Universum-Film AG (UFA) (Berlin)

Mer om denne filmen (tysk)

Varje dag en världsrevy

Varje dag en världsrevy er en informasjonsfilm om arbeidet i en dagsavis.

Bergen 1942

Denne filmen ble produsert i 1942, men viser ikke noe som har særlig tilknytning til krigen. Filmen tar først og fremst for seg Bergens historie og kjente perosnligheter opp gjennom tidene.

Bergen - invasjonsdagene 1940



Opptak gjort av nordmenn i tiden like før tyskerne inntok Bergen.

Mer informasjon om krigen i Norge finner du på Nordiki.no

01 juli 2006

Filmarkivet - film til folket!

Filmarkivet er laget for å gi folk flest enkel og gratis tilgang til eldre kvalitetsfilm. Det handler om å glede seg over flott film samtidig som en kan utnytte de mulighetene som Internet gir til enkel og rask distribusjon.

Filmarkivet handler dermed om å gjøre filmer og interessante enkeltopptak tilgjengelig i en form som folk kan (gjen)bruke. Etter at Google startet sin videotjeneste har det blitt mulig å utvekelse videofiler på denne måten uten å måtte leie masse serverplass for å kunne lagre filene. Man kan si mye galt om Googles dominans på mange områder, men så lenge de tilbyr dette som en gratis tjeneste er det etter min mening bare å takke og bukke. Skjønt når det er sagt, jeg imøteser en lignende tjeneste fra Nasjonalbiblioteket slik at det blir mulig å ta lagre videomateriale på en måte som vi vet vil bli tatt vare på i fremtiden. Men da snakker vi om en åpen løsning, gratis tilgjenegelig, ikke en innelåst, proprietær betalingsløsning.

Det fine med Googles tjeneste er nemlig at de lagrer filmfilene slik at disse blir tilgjengelig på web-en samtidig som det er enkelt å legge innholdet inn på en nettside. Sist, men ikke minst, de aller fleste filmene kan lastes ned, slik at du kan bruke dem til å lage nye versjoner eller helt nye filmer. Mange av de gamle filmene byr på glimrende filmatisk håndverk og egner seg ofte godt som utgangspunkt for nye filmer.

Prinsippet er enkelt: Ta for eksempel Walter Ruttmans flotte film Berlin: Die Sinfonie der Großstadt som du kan se via via denne posten i Filmarkivet.
Filmen kan enkelt legges på en nettside, slik som dette:

Nederst til høyre ser du en knapp med "Google video". Klikker du på denne kommer du til denne siden hos Google. Her kan du gi filmen en vurdering og legge inn kommentarer, men det mest interessante er mulighetene for å laste ned videofilen i ulike versjoner (for PC/Mac, iPod eller PSP) samt mulighten for å se videoene i fullskjerm.

Legg særlig merke til den blå knappen: den åpner en rekke muligheter for å poste videoen direkte til en blogg, eller hente koden som skal til for å legge den inn på en nettside. Enkelt, og du gjør ditt til å spre kulturarven :)

Alle videoene som du finner i Filmarkivet er enten over 50 år gamle, og har dermed "fallt i det fri", eller de har en lisens som gjør at de kan gjenbrukes til ikke-kommersielle formål (dette vil i tilfelle være oppgitt i posten knyttet til filmen).

Åndsverklovens §45 sier dette om opphavsretten til filmopptak:
En tilvirker av lydopptak og film har, innen de grenser som følger av denne lov, enerett til å råde over opptaket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og å gjøre opptaket tilgjengelig for allmennheten. For offentlig fremføring av lydopptak gjelder likevel bestemmelsene i § 45b, med mindre fremføringen skjer på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.

Vernet etter denne bestemmelse varer i 50 år etter utløpet av det år innspillingen fant sted. Dersom opptaket i løpet av dette tidsrom offentliggjøres varer vernet i 50 år etter utløpet av det år opptaket første gang ble offentliggjort.

Det betyr at filmene kan brukes fritt så lenge du ikke bruker dem på en måte som er i strid med opphavsmannens "ideelle rettigheter". I praksis betyr det at du kan bruke filmmaterialet som du vil så lenge du oppgir hvem som har laget originalen, samt at du ikke lager nye filmer som på en eller annen måte krenker det opprinnelige verket.Ikke så enkelt dessverre. Riktignok har produsentens rettigheter opphørt, men filmskaperene, skuespillere, og de som fyller sentrale fagfunskjoner vil ofte ha økonomiske rettigheter, jmd Åndsverkloven §7.

De ideelle rettighetene omtales i Åndsverklovens §48:
§ 48. Selv om opphavsrettens vernetid er utløpet, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for almenheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart, eller på annen måte antas å kunne skade almene kulturinteresser.

Svært mye filmmateriale er allerede fallt i det fri, men ikke publisert på nettet. Har du tilgang til slikt materiale oppfordres du herved til å legge dette ut på Google Video slik at andre kan få glede av det.

Vær imidlertid oppmerksom på at versjoner som er redigert i etterkant kan være beskyttet av opphavsretten. Det samme gjelder eventuelle nye kommentarer eller musikk som er lagt på gamle filmer. Dersom selve filmmaterialet ble vist for første gang for mer enn 50 år siden kan du imidlertid fritt redigere en ny versjon med dette som utgangspunkt.

Dersom du finner en fri film som ligger på nettet, på en DVD/CD-ROM, e.l., uten at du klarer å kopiere den kan en Screen-recorder være svaret. Her finnes det mye forskjellig programvare, men et gratis program som fungerer bra på PC er ZD Soft Screen Recorder. Med dette programmet kan du ta opp video og lyd som spilles av på datamaskinen din.

Spre fri film!

Nytt fra Filmarkivet på din egen nettside


En grafisk nyhets-feed med ikoner som leder til de siste filmene i Filmarkivet finnes i tillegg til Atom-feeden). Om du vil kan du legge den på din egen nettside og dermed holde deg og dine lesere oppdatert med tanke på hvilke filmer som blir presentert,

Her er HTML-koden som må til:




Denne koden viser de seks siste filmene, men du kan relativt enkelt modifisere den til å vise et annet antall, og i flere kollonner dersom du måtte ha behov for det. For eksempel kan du få den til å vise to filmer ved siden av hverandre, slik som dette:

Feeden er laget med en grafisk bokmerketjeneste som heter Wists. Herved anbefalt.