Chaplins figur, The Little Tramp, blir engasjert som klovn av et omreisende sirkus. Han forelsker seg i sirkuseierens datter, som blir dårlig behandlet av sin far. Han må også konkurrere med en rival, en kjekk balansekunstner. Filmen inneholder en rekke stunt, og det sies at det ble gjort rundt 200 tagninger der Chaplin var faktisk inne i et bur med en levende løve.
Filmen inneholder noen av Chaplins mest komiske påfunn, men likevel er dette den eneste filmen fra hans store produksjoner som Chaplin ikke en gang nevner i sin omfattende biografi. Det virker som om dette var en film han foretrakk å glemme.
Årsaken var ikke filmen i seg selv, men er knyttet til bruddet med Chaplins daværende kone, Lita Grey. Grays advokater brukte alle midler for å ødelegge Chaplin karriere ved å forsøke å sverte hans omdømme. Dette medførte at produksjonen av Circus ble forsinket med åtte måneder, mens advokatene forsøkte å få kontroll over studioets eiendeler. Chaplin måtte til og med smugle ut de scenene som allerede var tatt opp, og bringe dem i sikkerhet. Som om ikke dette var nok ble filminnspillingen i tilegg hjemsøkt av en rekke uhell.
På slutten av 1960-tallet vendte Chaplin omsider tilbake til The Circus for å komponere musikk til denne filmen. Han komponerte en egens sang, "Swing Little Girl", som skulle bli sunget over fortekstene. Chaplin synger denne sagen selv, i en alder av 79 år.
Historien handler om operamusikanten Erik Claudin som er avstandsforelskelsket i operasangerinnen Christine Dubois. Han er fast bestemt på å hjelpe karrieren hennes, og han bruker alle pengene sine på å betale Christines sanglærer. Claudin mister jobben som musiker, men bestemmer han seg for å gjøre ferdig en musikkomposisjon som han håper å få solgt. Også dette går galt, og besatt av tanken på å hjelpe Christine hjemsøker han operaen.
Steven Spielberg har forresten mye å takke denne filmen for. Etter at han laget Jurrasic Park, som i høy grad handler om dinosaurer, kalte kan oppfølgeren nettopp "The Lost World".
Intellektuell montasje innebærer at bildene benyttes for å uttrykke abstrakte idéer, et konsept som er kjernen i Eisensteins filmteori. Ideen var at en sammensetning av to bilder skulle føre til at tilskueren kunne tolke seg fram til en mening som ikke var representert i noen av de to opprinnelige bildene. Oktober ble da også ansett for å være starten på framtidens filmkunst, men santidig også kritisert for å være for abstrakt for at vanlige folk kunne forstå den.
Kilde: