Godzilla er et dinosaurlignende monster, som hadde sin debut på kinolerettet i denne japanske filmen i 1954. Godzilla er det mest kjente monster av alle monster som har kommet i den japanske filmgenren Kaiju Eiga.
I filmen sies Godzilla å ha vært en dinosaur av typen godzillasaurus, som lå i dvale på havets bunn, men våkner til livet igjen ved atomprøvesprengninger. Radioaktiv strålining gjør at Godzilla muterer. Godzilla blir større og får nye egenskaper, blant annet at kan han sprute en kraftig radioaktiv eldstråle ut av munnen. Han har ved flere tilfeller inntatt japanske storbyer og gjort stor skade.
Det finnes en hel serie av Godzillafilmer. Filmserien omfatter i dag 28 offisielle filmer fra det japanske filmstudioet Toho, den seneste fra 2004. Filmene deles inn i tre perioder, Showa, Heisei og Mire. Showa er tidsperioden før Hirohitos tid som keiser. Mellon 1954 og 1975 ble det produsert 15 filmer, mange av den samme regissøren som gjorde den første Godzillafilmen, Ishirô Honda. I dennw første filmen lykkes det å drepe Godzilla, men Godzillas store popularitet gjorde at det ble laget flere senere filmer om dette monsteret.
På begynnelsen av 70-tallet ble den japanske filmindustrien rammet av en krise, som igjen medførte at Godzilla-serien stoppet opp i en periode. Etter filmen Return of Godzilla i 1984 startet Heisei-serien, som har fått navn etter embetsperioden før Japans nåværende keisar, Akihito, med Godzilla vs. Biollante i 1989 og avslutter med Godzilla vs. Destroyah i 1995, der Godzilla dør igjen.
I 1998 kom det en amerikansk Godzilla-film fra TriStar Pictures. Filmen var imidlertid svært forskjellig fra den tradisjonelle Godzilla, noe som skuffet mange fans i Japan og andre land. Dette fikk Toho til å starte en ny serie av filmer året etter, tross at man egentlig hadde planlagt en lengre pause i produksjonen. Den nye filmserien kalles ofte Mireserien, etter millennium. Den nye serien filmer karakteriseres blant annet av at man i hver film bare velger å referere til den første filmen fra 1954 og se bort fra samtlige Godzilla-filmer som har kommet i mellomtiden.
Kilde: Wikipedia
27 august 2007
24 august 2007
Napoléon - 1927
Heftige saker dette: Nesten fire timer film fra 1927. Filmen er imidlertid delt inn seks episoder, og hver del kan sees som en film i seg selv. Regissøren Abel Gance forteller historien om Napoléon, som en mann som alltid er på rett sted til rett tid.
Handlingen begynner med en berømt scene med snøballkamp i skolegården. Unge Bonaparte utmerker seg ved å være både taktiker og den fødte leder. I "Napoléon" er handlingen lagt til perioden mellom 1780, da Napoléon som tenåring er på militærskole, og 1796, da han leder den franske hæren i Italia og oppnår sin største militære seier.
I denne filmen eksperimenterte Gance med split-screen, håndholdt kamera, overtoninger, rask klipping, farge-tinting, og bevegelig kamera. Kamera og fotograf ble festet til hester og et kamera ble til og med montert på en giljotin.
Gance sin største oppfinnelse var imidlertid utviklingen av Polyvision, en forgjenger til CinemaScope. I den siste sekvensen der Napoléon invaderer Italia, ble bildene projisert på tre lerret.
Regi og manus Abel Gance
Musikk Arthur Honegger
Medv Albert Dieudonné, Wladimir Roudenko, Gina Manès, Nicolas Koline, Annabella, Antonin Artaud, Pierre Batcheff, Abel Gance, m.fl.
Kilde: Trondheim filmklubbb
Handlingen begynner med en berømt scene med snøballkamp i skolegården. Unge Bonaparte utmerker seg ved å være både taktiker og den fødte leder. I "Napoléon" er handlingen lagt til perioden mellom 1780, da Napoléon som tenåring er på militærskole, og 1796, da han leder den franske hæren i Italia og oppnår sin største militære seier.
I denne filmen eksperimenterte Gance med split-screen, håndholdt kamera, overtoninger, rask klipping, farge-tinting, og bevegelig kamera. Kamera og fotograf ble festet til hester og et kamera ble til og med montert på en giljotin.
Gance sin største oppfinnelse var imidlertid utviklingen av Polyvision, en forgjenger til CinemaScope. I den siste sekvensen der Napoléon invaderer Italia, ble bildene projisert på tre lerret.
Regi og manus Abel Gance
Musikk Arthur Honegger
Medv Albert Dieudonné, Wladimir Roudenko, Gina Manès, Nicolas Koline, Annabella, Antonin Artaud, Pierre Batcheff, Abel Gance, m.fl.
Kilde: Trondheim filmklubbb
13 august 2007
Krigsfotograf i Afganistan
Den britske korporalen Adrian Harlen jobber for det mulitære som fotograf i Afganistan.
I denne kortfilmen (laget ved hjelp av stillbilder) forteller han om sin hverdag. Ikke minst er filmen interessant fordi Harlen kommenterer flere av bildene han har tatt fra felten.
Helt klart en hverdag godt på siden av det de fleste av oss opplever bak kamera...
En annen film med samme tema. Denne er imidlertid uten kommentarer:
I denne kortfilmen (laget ved hjelp av stillbilder) forteller han om sin hverdag. Ikke minst er filmen interessant fordi Harlen kommenterer flere av bildene han har tatt fra felten.
Helt klart en hverdag godt på siden av det de fleste av oss opplever bak kamera...
En annen film med samme tema. Denne er imidlertid uten kommentarer:
12 august 2007
Det sjunde inseglet - 1957
Ingmar Bergman døde i forrige uke, 50 år etter at han laget "Det sjunde inseglet", av mange regnet som hans beste film. Her kan du se selve signaturscenen i filmen der Max von Sydov, som ridderen Antonius, spiller sjakk med døden.
Det syvende seglet, som filmen ble hetende på norsk, viser tydelig Bergmans sterke tilknytning til teateret. Her finner vi elementer av absurd teater, farse, klassisk Shakespeare og middelaldermystikk.
Handlingen foregår i middelalderen, da svartedauden herjet i Europa. Max von Sydov fremstiller den svenske ridderen Antonius som vender tilbake fra korstogene sammen med sin jordnære våpendrager Jøns. På sin reise hjem møter de en rekke andre reisende, blant dem et skuespillerfølge. Alle de andre i følget er kristne, men ridder Antonius har mistet sin tro. Overalt rundt dem blir vi vitne til død, desperasjon og nød.
Antonius mener at om det fantes en Gud, ville han ikke tillate all denne elendigheten. Og om han tillot det, var han ikke verdig menneskenes lydighet og kjærlighet. Til slutt blir ridder Antonius selv innhentet av døden. For å vinne tid utfordrer han døden til et parti sjakk. I sin forsvarstale sier Antonius: "Jeg vil ha kunnskap, ikke tro. Hvorfor skal Gud skjule seg bak halvkvedede løfter og usynlige mirakler?" Men døden har ikke noe svar, og Gud forblir taus. Det syvende seglet er en sterk og besettende film som setter fokus på livets grunnleggende gåter.
Etter en kunstnerisk suksess med GjøglernesAften fra 1953, fikk Bergman større frihet som filmskaper, og arbeidene hans fikk et sterkere preg av de mørke og foruroligende stemningene mange forbinder med filmene hans på 50- og 60- tallet.
Den berömda scenen
Foto Gunnar Fisher
Med Max von Sydov, Bengt Ekerot, Nils Poppe, Bibbi Anderson
Kilder: Cinemateket, Sunsig.nu, Wikipedia.se.
Det syvende seglet, som filmen ble hetende på norsk, viser tydelig Bergmans sterke tilknytning til teateret. Her finner vi elementer av absurd teater, farse, klassisk Shakespeare og middelaldermystikk.
Handlingen foregår i middelalderen, da svartedauden herjet i Europa. Max von Sydov fremstiller den svenske ridderen Antonius som vender tilbake fra korstogene sammen med sin jordnære våpendrager Jøns. På sin reise hjem møter de en rekke andre reisende, blant dem et skuespillerfølge. Alle de andre i følget er kristne, men ridder Antonius har mistet sin tro. Overalt rundt dem blir vi vitne til død, desperasjon og nød.
Antonius mener at om det fantes en Gud, ville han ikke tillate all denne elendigheten. Og om han tillot det, var han ikke verdig menneskenes lydighet og kjærlighet. Til slutt blir ridder Antonius selv innhentet av døden. For å vinne tid utfordrer han døden til et parti sjakk. I sin forsvarstale sier Antonius: "Jeg vil ha kunnskap, ikke tro. Hvorfor skal Gud skjule seg bak halvkvedede løfter og usynlige mirakler?" Men døden har ikke noe svar, og Gud forblir taus. Det syvende seglet er en sterk og besettende film som setter fokus på livets grunnleggende gåter.
Etter en kunstnerisk suksess med GjøglernesAften fra 1953, fikk Bergman større frihet som filmskaper, og arbeidene hans fikk et sterkere preg av de mørke og foruroligende stemningene mange forbinder med filmene hans på 50- og 60- tallet.
Den berömda scenen
- Vem är du?
- Jag är döden.
- Kommer du för att hämta mig?
- Jag har redan länge gått vid din sida.
- Det vet jag.
- Är du beredd?
- Min kropp är beredd inte jag själv, vänta ett ögonblick.
- Så säger ni alla, men jag lämnar inga uppskov.
- Du spelar ju schack inte sant?
- Hur vet du det?
- Jag har sett det på målningar och hört det i visorna.
- Jaa, jag är verkligen en ganska skicklig schackspelare.
- Du kan ändå inte vara skickligare än jag.
- Varför vill du spela schack med mig?
- Det är min sak.
- Det har du rätt i.
- Villkoret är att jag får leva så länge jag står dig mot. Spelar jag dig matt, då ger du dig.
- Du fick svart.
- Ja, det passar ju bäst så inte sant?
- =Antonius Block - Max von Sydow
- =Döden - Bengt Ekerot
Foto Gunnar Fisher
Med Max von Sydov, Bengt Ekerot, Nils Poppe, Bibbi Anderson
Kilder: Cinemateket, Sunsig.nu, Wikipedia.se.
Abonner på:
Innlegg (Atom)