Den algirske frihetsfronten satte i gang et opprør mot det franske styret i 1954. Opprøret endte opp med full krig der terrorisme og tortur blir en del av hverdagen. Krigen endte til slutt med i Algeries selvstendighetserklæring i 1962.
"Kampen om Algerie" er regnet som en av filmhistoriens beste politiske filmer. Med en grovkornet journalfilm-estetikk portretterer regissøren Gillo Pontecorvo krigen skremmende autentisk.
Filmen ble norminert til Oscar i klassene beste utenlandske film, beste regi og beste originalmanus. I Europa ble filmen blant annet tildelt Gulløven i Venezia.
Orginaltittel: La Battaglia di Algeri
Regi: Gillo Pontecorvo
Italia, 1966
Medv.: Brahim Hadjadj, Jean Martin, Yacef Saadi, Sami Kerbash
29 november 2007
Kampen om Algerie - 1966
25 november 2007
Night of the Living Dead - 1968
Night of the Living Dead er en skrekkfilm regissert av George A. Romero. Filmen hadde et lite budsjett og ble spilt inn i svart/hvitt med en debutantregissør, men regnes likevel som en klassiker innen skrekkfilm og var med på å revitalisere denne sjangeren.
Søskenparet «Johnny» og «Barbara» er på en kirkegård for å legge blomster på sin fars grav, da de blir angrepet en stabbende blek mann. «Barbara» kommer seg unna og gjemmer seg i et hus som virker forlatt. Til huset kommer også «Ben», og de finner en famile («Harry» og «Helen Cooper» med deres datter) og et par («Tom» og «Judy») som gjemmer seg for, som de lærer fra radio og TV, de gjennoppståtte døde som er ute etter menneskekjøtt. De kan bare stoppes ved å ødelegge hodene deres.
«Ben» kommer opp med en plan der alle kan rømme med bilen hans. Han går ut til bilen sammen med «Tom» og «Judy», men paret blir drept av en eksploderende bensinpumpe. «Ben» rømmer tilbake til huset, der de overlevende begynner å krangle. Datteren har blitt en av de levende døde etter å ha blitt bitt, og når «Ben» skyter «Tom» etter en krangel om hvem som skal være sjef faller han ned trappen til kjeller og blir nesten oppspist av sin datter. «Helen» går ned og finner sin mann og datter, og blir drept av sin datter med en hagespade.
Huset blir angrepet av zombier og «Barbara» blir dratt ut i den blodtørstige mobben av sin egen bror. De kommer seg inn, og «Ben» må gjemme seg i kjelleren der han må drepe «Cooper»-ekteparet som våkner opp som zombier. Filmen slutter med av «Ben», som ikke har sovet, spist eller drukket på et døgn, kommer opp fra kjelleren for så å bli skutt av zombiejegere som tror han er en av de levende døde.
Filmen blir av mange sett på som å være et angrep på rasismen i USA, ved at den mest sympatiske rollefiguren er farget som blir skutt på slutten av filmen fordi han så farlig ut på avstand. Men George A. Romero har selv avvist dette, og hevder at Duane Jones kun fikk rollen fordi han hadde den beste auditionen.
Litt om opphavsrett
Da filmen ble lansert, måtte man ha en synlig erklæring på filmen for at man skulle beholde opphavsretten på den, hvis ikke ble den public domain. Denne erklæringen sto under tittelen på filmen mens den fortsatt hadde tittelen Night of the Flesh Eaters, men den ble glemt når filmen fikk en ny tittel. På grunn av dette ble den public domain og fritt bytte. Derfor har det florert med utgaver av filmen. Flere ganger har det kommet utgaver med farger, og i 1998 ble det sluppet en versjon med flere nyinnspillte scener og ny musikk som medforfatter John A. Russo sto bak.
Kilde: Wikipedia
Søskenparet «Johnny» og «Barbara» er på en kirkegård for å legge blomster på sin fars grav, da de blir angrepet en stabbende blek mann. «Barbara» kommer seg unna og gjemmer seg i et hus som virker forlatt. Til huset kommer også «Ben», og de finner en famile («Harry» og «Helen Cooper» med deres datter) og et par («Tom» og «Judy») som gjemmer seg for, som de lærer fra radio og TV, de gjennoppståtte døde som er ute etter menneskekjøtt. De kan bare stoppes ved å ødelegge hodene deres.
«Ben» kommer opp med en plan der alle kan rømme med bilen hans. Han går ut til bilen sammen med «Tom» og «Judy», men paret blir drept av en eksploderende bensinpumpe. «Ben» rømmer tilbake til huset, der de overlevende begynner å krangle. Datteren har blitt en av de levende døde etter å ha blitt bitt, og når «Ben» skyter «Tom» etter en krangel om hvem som skal være sjef faller han ned trappen til kjeller og blir nesten oppspist av sin datter. «Helen» går ned og finner sin mann og datter, og blir drept av sin datter med en hagespade.
Huset blir angrepet av zombier og «Barbara» blir dratt ut i den blodtørstige mobben av sin egen bror. De kommer seg inn, og «Ben» må gjemme seg i kjelleren der han må drepe «Cooper»-ekteparet som våkner opp som zombier. Filmen slutter med av «Ben», som ikke har sovet, spist eller drukket på et døgn, kommer opp fra kjelleren for så å bli skutt av zombiejegere som tror han er en av de levende døde.
Filmen blir av mange sett på som å være et angrep på rasismen i USA, ved at den mest sympatiske rollefiguren er farget som blir skutt på slutten av filmen fordi han så farlig ut på avstand. Men George A. Romero har selv avvist dette, og hevder at Duane Jones kun fikk rollen fordi han hadde den beste auditionen.
Litt om opphavsrett
Da filmen ble lansert, måtte man ha en synlig erklæring på filmen for at man skulle beholde opphavsretten på den, hvis ikke ble den public domain. Denne erklæringen sto under tittelen på filmen mens den fortsatt hadde tittelen Night of the Flesh Eaters, men den ble glemt når filmen fikk en ny tittel. På grunn av dette ble den public domain og fritt bytte. Derfor har det florert med utgaver av filmen. Flere ganger har det kommet utgaver med farger, og i 1998 ble det sluppet en versjon med flere nyinnspillte scener og ny musikk som medforfatter John A. Russo sto bak.
Kilde: Wikipedia
19 november 2007
Santa Fe Trail - 1940
Santa Fe Trail, fra 1940, er en klassisk western regissert av Michael Curtiz og med Errol Flynn og Olivia de Havilland i de bærende rollene. Filmen har imidlertid ingen ting å gjøre med Santa Fe Trail.
Filmen følger livet til J.E.B. Stuart (spilt av Flynn) i tiden før utbuddet av den amerikanske borgerkrigen. En av Stuarts venner, George Armstrong Custer, spilles av han som senere ble USAs skuespillerpresident - Ronald Reagan.
Filmens omgang med historiske fakta er ikke særlig presis. Filmen fremstiller Stuarts motstander, John Brown, som en blodtørstig opprører som langt på vei forrårsaket Borgerkrigen. De afrikanske slavene blir dessuten fremstilt som om de er ganske tilfredse med å være slaver, de blir i alle fall ikke vist som noen som er villige til å kjempe for sin sak.
Regi : Michael Curtiz
Manus : Robert Buckner
Skuespillere: Errol Flynn, Olivia de Havilland, Raymond Massey, Ronald Reagan
Musikk: Max Steiner
Filmen følger livet til J.E.B. Stuart (spilt av Flynn) i tiden før utbuddet av den amerikanske borgerkrigen. En av Stuarts venner, George Armstrong Custer, spilles av han som senere ble USAs skuespillerpresident - Ronald Reagan.
Filmens omgang med historiske fakta er ikke særlig presis. Filmen fremstiller Stuarts motstander, John Brown, som en blodtørstig opprører som langt på vei forrårsaket Borgerkrigen. De afrikanske slavene blir dessuten fremstilt som om de er ganske tilfredse med å være slaver, de blir i alle fall ikke vist som noen som er villige til å kjempe for sin sak.
Regi : Michael Curtiz
Manus : Robert Buckner
Skuespillere: Errol Flynn, Olivia de Havilland, Raymond Massey, Ronald Reagan
Musikk: Max Steiner
Abonner på:
Innlegg (Atom)