23 januar 2009

En annen verden

I amerikansk film har det gjerne handlet om hvorfor. De fleste bøker om å fortelle på film handler om hovedpersonens mål, og de hindringene han eller hun møter på veien.

Man on Wire er med på det siste oppløpet til årets Oscar-nominasjoner. Av femten filmer skal fire nomineres før en vinner kåres. Det som kjennetegner filmene er langt flere spørsmål enn svar, og en gryende erkjennelse av egen sårbarhet og at det finnes en verden der ute.

Errol Morris, den amerikanske dokumentarfilmens mangeårige ledestjerne, har noe nedlatende omtalt den typiske Oscar-vinneren for dokumentar som eksponent for «The Mother Theresa school of filmmaking». Filmene bør helst omhandle et nobelt tema og uttrykke et tydelig budskap.

I Errol Morris' egen film, Standard Operating Procedure, har han, i likhet med James Marsh i Man on Wire, stjålet noen av fiksjonsfilmens klær for å høyne uttrykksnivået.

Blant alle disse veldreide dokumentarene finner vi også Werner Herzogs mer langsomme Encounters at the end of the world. Regissøren har reist til verdens ende, Antarktis, der han introduserer oss for den spesielle mennesketypen som søker seg dit. Han har ingen plan, han spør ikke om hvorfor de er der, vi kan bare spekulere. Til tross for grovkornede videobilder og Herzogs litt brysomme fortellerstemme, er det befriende å se en film som uten videre aksepterer det gåtefulle og vår egen skjøre eksistens.



Morgenbladet

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar