Kon Tiki - 1947

Kon-Tiki er Thor Heyerdals prisvinnende dokumentarfilm fra 1950, som dokumenterer ferden til Kon-Tiki i 1947. Lørdag 28. april var det 60 år siden Thor Heyerdahl og hans mannskap la ut på ferden over Stillehavet i balsaflåten Kon-Tiki. Hele 2007 er derfor jubileumsår for Kon-Tiki-ferden.

Flåten Kon-Tiki var en rekonstruksjon av inka-indianernes flåter, slik Heyerdahl tolket dem, og kan i dag sees på Kon-Tiki museet i Oslo. Navnet Kon-Tiki er hentet fra det gamle navnet til inkaenes solgud.

Filmen er den eneste norske film noensinne som har vunnet Oscar for beste dokumentar, og har gått sine seiersrunder verden over.

Jeg er på litt tynn is her fordi filmen, så vidt jeg vet, er fri i USA (dokumentarfilm eldre enn 50 år). Det samme er dessverre ikke tilfelle i Norge. Jeg føler meg imidlertid sikker på at det er i Thor Heyerdals ånd å gjøre denne filmen tilgjengelig for flest mulig.

Se filmen og les Heyerdals bok fra ferden. Deretter bør du ta for deg Aku-Aku, boken Heyerdal skrev om utgravingene og oppholdet på Påskeøya...

Filmen er ingen storhet rent filmatisk, men unik som dokumentasjon og et flott minne om en av forrige århundres mest betydningsfulle nordmenn.

Soy Cuba - 1964

Soy Cuba ble regissert av den russiske regissøren Mikhail Kalatazov. Dette er opprinnelig en anti-amerikansk propaganda-film, men den ble svært populær, også i Vesten, da Martin Scorsese og Francis Ford Coppola bestemte seg for å relansere filmen på 1990-tallet.

Filmen byr på vakre skildringen av livet, musikken og dansen på Cuba, og den er en studie i kameraføring og finurlige regigrep. Som Kalatozovs andre filmer er også denne filmen full av følelser og betydning, samtidig som filmen har et lett tilgjengelig filmspråk.

A Farewell to Arms - 1932

«Farvel til våpnene» handler om den amerikanske løytnanten Frederic Henry som frivillig befinner seg i Italia som ambulansesjåfør i den den italienske hæren nær grensen til fienden Østerrike under første verdenskrig. En dag etter en langperm møter han den engelske sykepleieren Catherine Barkley og utvikler et forhold med henne og blir senere enn av hennes pasienter etter at han blir såret ved fronten.

Etter et opphold på et sykehus i Milano bestemmer han seg å desertere samme med Catherine som venter deres felles barn. De bestemmer seg til å flykte til den nøytrale Sveits og vende ryggen mot krigen og elendigheten ryggen. Skjebnen vil det annerledes.

Dette er den første av Hemingways bøker som ble filmet. Her skildrer han hvordan det var ute på fronten for unge soldatene som ofret sin ungdom på grunn av en dum krig mellom nasjonene. På tross for farene som skudd, granater og spredning av sykdommer, virket det på mange måter bedre enn livet under permene eller skadeperioden der frykten for dødsangst ble forsterket når de viste de skulle tilbake. Romanen bygger på Ernest Hemingways egne opplevelser som ambulansesjåfør under første verdenskrig.

Regi: Frank Borzage
Manus: Benjamin Glazer og Oliver H.P. Garrett

Kilde: Wikipedia