King Kong - 1933

King Kong, fra 1933, er den første av flere filmer som er blitt laget om kjempegorillaen King Kong. Filmen fortjener en plass i filmhistorien på grunn av Willis O'Briens banebrytende stop motion-animering og for musikken av Max Steiner.

I filmen søker den berømte regissøren Carl Denham en ung skuespiller til sin neste storfilm. Ved en tilfeldighet treffer han på den unge og vakre Ann Darrow og hun takker ja til hans tilbud om å seile med ham til Skull Island. Der blir hun kidnappet av de innfødte som binder henne utenfor den store muren som et offer til kjempegorillaen King Kong.

King Kong blir forelsket i Ann og tar henne med inn i jungelen. Skipsbesetningen følger etter ham. I jungelen møter de både en Stegosaurus og en Brontosaurus. Etter en kamp mot en Tyrannosaurus for å redde Ann fra å bli spist, tar King Kong henne med seg til grotten sin. Kun en person er igjen av mannskapet som følgte etter Kong inn i jungelen, nemlig Jack Driscoll som er forelsket i Ann. Omsider befrir Jack henne. Kong blir rasande og angriper landsbyen til de innfødte.

Regissøren (Carl Denham) sammen med resten av bestningen, fanger til slutt Kong ved å bedøve ham med gassbomber og tar ham med til Manhattan. Der rømmer han, kidnapper Ann igjen, og klatrer opp på Empire State Building der han blir skutt ned av militæret.

Skuespillere

• Fay Wray - Ann Darrow
• Robert Armstrong - Carl Denham
• Bruce Cabot - Jack Driscoll
• Frank Reicher - Kaptein Englehorn
• Sam Hardy - Charles Weston
• Noble Johnson - Skull Islands høvding
• Steve Clemente - Trollmann
• James Flavin - Andre styremann Briggs

Kilde: Wikipedia

Making of The Shining

En drøy tredve minutter lang dokumentar om hvordan Stanley Kubricks mesterverk "Shining" ble til. Denne dokumentaren er regissert av Kubricks datter, Vivian, som den gangen var 17 år. Her kan du se to versjoner av filmen.

Filmen er godbit, ikke minst fordi Stanley Kubrick ellers ikke pleide å tillate filming under innspillingen av filmene sine. Her er den originale utgaven av filmen.

En senere versjon inneholder Vivian Kubricks kommentarspor. Denne versjonen er kanskje enda mer interessant, i alle fall dersom du allerede har sett den første.

Kampen om Algerie - 1966

Den algirske frihetsfronten satte i gang et opprør mot det franske styret i 1954. Opprøret endte opp med full krig der terrorisme og tortur blir en del av hverdagen. Krigen endte til slutt med i Algeries selvstendighetserklæring i 1962.

"Kampen om Algerie" er regnet som en av filmhistoriens beste politiske filmer. Med en grovkornet journalfilm-estetikk portretterer regissøren Gillo Pontecorvo krigen skremmende autentisk.

Filmen ble norminert til Oscar i klassene beste utenlandske film, beste regi og beste originalmanus. I Europa ble filmen blant annet tildelt Gulløven i Venezia.

Orginaltittel: La Battaglia di Algeri
Regi: Gillo Pontecorvo
Italia, 1966
Medv.: Brahim Hadjadj, Jean Martin, Yacef Saadi, Sami Kerbash

Night of the Living Dead - 1968

Night of the Living Dead er en skrekkfilm regissert av George A. Romero. Filmen hadde et lite budsjett og ble spilt inn i svart/hvitt med en debutantregissør, men regnes likevel som en klassiker innen skrekkfilm og var med på å revitalisere denne sjangeren.

Søskenparet «Johnny» og «Barbara» er på en kirkegård for å legge blomster på sin fars grav, da de blir angrepet en stabbende blek mann. «Barbara» kommer seg unna og gjemmer seg i et hus som virker forlatt. Til huset kommer også «Ben», og de finner en famile («Harry» og «Helen Cooper» med deres datter) og et par («Tom» og «Judy») som gjemmer seg for, som de lærer fra radio og TV, de gjennoppståtte døde som er ute etter menneskekjøtt. De kan bare stoppes ved å ødelegge hodene deres.

«Ben» kommer opp med en plan der alle kan rømme med bilen hans. Han går ut til bilen sammen med «Tom» og «Judy», men paret blir drept av en eksploderende bensinpumpe. «Ben» rømmer tilbake til huset, der de overlevende begynner å krangle. Datteren har blitt en av de levende døde etter å ha blitt bitt, og når «Ben» skyter «Tom» etter en krangel om hvem som skal være sjef faller han ned trappen til kjeller og blir nesten oppspist av sin datter. «Helen» går ned og finner sin mann og datter, og blir drept av sin datter med en hagespade.

Huset blir angrepet av zombier og «Barbara» blir dratt ut i den blodtørstige mobben av sin egen bror. De kommer seg inn, og «Ben» må gjemme seg i kjelleren der han må drepe «Cooper»-ekteparet som våkner opp som zombier. Filmen slutter med av «Ben», som ikke har sovet, spist eller drukket på et døgn, kommer opp fra kjelleren for så å bli skutt av zombiejegere som tror han er en av de levende døde.

Filmen blir av mange sett på som å være et angrep på rasismen i USA, ved at den mest sympatiske rollefiguren er farget som blir skutt på slutten av filmen fordi han så farlig ut på avstand. Men George A. Romero har selv avvist dette, og hevder at Duane Jones kun fikk rollen fordi han hadde den beste auditionen.

Litt om opphavsrett
Da filmen ble lansert, måtte man ha en synlig erklæring på filmen for at man skulle beholde opphavsretten på den, hvis ikke ble den public domain. Denne erklæringen sto under tittelen på filmen mens den fortsatt hadde tittelen Night of the Flesh Eaters, men den ble glemt når filmen fikk en ny tittel. På grunn av dette ble den public domain og fritt bytte. Derfor har det florert med utgaver av filmen. Flere ganger har det kommet utgaver med farger, og i 1998 ble det sluppet en versjon med flere nyinnspillte scener og ny musikk som medforfatter John A. Russo sto bak.

Kilde: Wikipedia

Santa Fe Trail - 1940

Santa Fe Trail, fra 1940, er en klassisk western regissert av Michael Curtiz og med Errol Flynn og Olivia de Havilland i de bærende rollene. Filmen har imidlertid ingen ting å gjøre med Santa Fe Trail.

Filmen følger livet til J.E.B. Stuart (spilt av Flynn) i tiden før utbuddet av den amerikanske borgerkrigen. En av Stuarts venner, George Armstrong Custer, spilles av han som senere ble USAs skuespillerpresident - Ronald Reagan.

Filmens omgang med historiske fakta er ikke særlig presis. Filmen fremstiller Stuarts motstander, John Brown, som en blodtørstig opprører som langt på vei forrårsaket Borgerkrigen. De afrikanske slavene blir dessuten fremstilt som om de er ganske tilfredse med å være slaver, de blir i alle fall ikke vist som noen som er villige til å kjempe for sin sak.

Regi : Michael Curtiz
Manus : Robert Buckner
Skuespillere: Errol Flynn, Olivia de Havilland, Raymond Massey, Ronald Reagan
Musikk: Max Steiner

Reisen til månen - 1902

Reisen til månen ("Le Voyage Dans La Lune") ble laget av Georges Méliès i 1902, og regnes som den første science fiction filemn. Her finnes både animasjon og spesialeffekter, noe som var helt ukjent for publikum da filmen ble lansert. Ikke så rart kanskje, kinematogarfien var tross alt bare syv år i 1902.

Filmens fortelling er, om ikke nødvendigvis basert på, så i alle fall inspirert av to romaner: «En ferd til Månen» av Jules Verne og «De første mennene i månen» av H.G. Wells.

Originalen var på 16 minutter, mens den versjonen som kan lastes ned fra Archive.org kun er på 12 minutter.

Uansett, dette er en vikitg milepæl i filmhistorien.

The Fighter - 1952

The Fighter er basert på Jack Londons novelle Meksikaneren (The Mexican). Filmen forteller om Felipe, en meksikansk mann spilt av Richard Conte, som slutter seg til opprørerne etter at landets diktator står bak ødeleggelsen av landsbyen han kommer fra. Både familien og kjæresten har blitt drept. Han bestememr seg for å skaffe penger til en gruppe revolusjonære ved å gjøre det han kan best, nemlig å bokse. Han melder seg på en konkurranse med en stor pengepremie.

Kampscenen fra filmens sluttsekvens dannet skole for denne typen scener, selv om den i dag ikke er særlig oppsiktsvekkende.

Kon Tiki - 1947

Kon-Tiki er Thor Heyerdals prisvinnende dokumentarfilm fra 1950, som dokumenterer ferden til Kon-Tiki i 1947. Lørdag 28. april var det 60 år siden Thor Heyerdahl og hans mannskap la ut på ferden over Stillehavet i balsaflåten Kon-Tiki. Hele 2007 er derfor jubileumsår for Kon-Tiki-ferden.

Flåten Kon-Tiki var en rekonstruksjon av inka-indianernes flåter, slik Heyerdahl tolket dem, og kan i dag sees på Kon-Tiki museet i Oslo. Navnet Kon-Tiki er hentet fra det gamle navnet til inkaenes solgud.

Filmen er den eneste norske film noensinne som har vunnet Oscar for beste dokumentar, og har gått sine seiersrunder verden over.

Jeg er på litt tynn is her fordi filmen, så vidt jeg vet, er fri i USA (dokumentarfilm eldre enn 50 år). Det samme er dessverre ikke tilfelle i Norge. Jeg føler meg imidlertid sikker på at det er i Thor Heyerdals ånd å gjøre denne filmen tilgjengelig for flest mulig.

Se filmen og les Heyerdals bok fra ferden. Deretter bør du ta for deg Aku-Aku, boken Heyerdal skrev om utgravingene og oppholdet på Påskeøya...

Filmen er ingen storhet rent filmatisk, men unik som dokumentasjon og et flott minne om en av forrige århundres mest betydningsfulle nordmenn.

Soy Cuba - 1964

Soy Cuba ble regissert av den russiske regissøren Mikhail Kalatazov. Dette er opprinnelig en anti-amerikansk propaganda-film, men den ble svært populær, også i Vesten, da Martin Scorsese og Francis Ford Coppola bestemte seg for å relansere filmen på 1990-tallet.

Filmen byr på vakre skildringen av livet, musikken og dansen på Cuba, og den er en studie i kameraføring og finurlige regigrep. Som Kalatozovs andre filmer er også denne filmen full av følelser og betydning, samtidig som filmen har et lett tilgjengelig filmspråk.

A Farewell to Arms - 1932

«Farvel til våpnene» handler om den amerikanske løytnanten Frederic Henry som frivillig befinner seg i Italia som ambulansesjåfør i den den italienske hæren nær grensen til fienden Østerrike under første verdenskrig. En dag etter en langperm møter han den engelske sykepleieren Catherine Barkley og utvikler et forhold med henne og blir senere enn av hennes pasienter etter at han blir såret ved fronten.

Etter et opphold på et sykehus i Milano bestemmer han seg å desertere samme med Catherine som venter deres felles barn. De bestemmer seg til å flykte til den nøytrale Sveits og vende ryggen mot krigen og elendigheten ryggen. Skjebnen vil det annerledes.

Dette er den første av Hemingways bøker som ble filmet. Her skildrer han hvordan det var ute på fronten for unge soldatene som ofret sin ungdom på grunn av en dum krig mellom nasjonene. På tross for farene som skudd, granater og spredning av sykdommer, virket det på mange måter bedre enn livet under permene eller skadeperioden der frykten for dødsangst ble forsterket når de viste de skulle tilbake. Romanen bygger på Ernest Hemingways egne opplevelser som ambulansesjåfør under første verdenskrig.

Regi: Frank Borzage
Manus: Benjamin Glazer og Oliver H.P. Garrett

Kilde: Wikipedia

Godzilla - 1954

Godzilla er et dinosaurlignende monster, som hadde sin debut på kinolerettet i denne japanske filmen i 1954. Godzilla er det mest kjente monster av alle monster som har kommet i den japanske filmgenren Kaiju Eiga.

I filmen sies Godzilla å ha vært en dinosaur av typen godzillasaurus, som lå i dvale på havets bunn, men våkner til livet igjen ved atomprøvesprengninger. Radioaktiv strålining gjør at Godzilla muterer. Godzilla blir større og får nye egenskaper, blant annet at kan han sprute en kraftig radioaktiv eldstråle ut av munnen. Han har ved flere tilfeller inntatt japanske storbyer og gjort stor skade.

Det finnes en hel serie av Godzillafilmer. Filmserien omfatter i dag 28 offisielle filmer fra det japanske filmstudioet Toho, den seneste fra 2004. Filmene deles inn i tre perioder, Showa, Heisei og Mire. Showa er tidsperioden før Hirohitos tid som keiser. Mellon 1954 og 1975 ble det produsert 15 filmer, mange av den samme regissøren som gjorde den første Godzillafilmen, Ishirô Honda. I dennw første filmen lykkes det å drepe Godzilla, men Godzillas store popularitet gjorde at det ble laget flere senere filmer om dette monsteret.

På begynnelsen av 70-tallet ble den japanske filmindustrien rammet av en krise, som igjen medførte at Godzilla-serien stoppet opp i en periode. Etter filmen Return of Godzilla i 1984 startet Heisei-serien, som har fått navn etter embetsperioden før Japans nåværende keisar, Akihito, med Godzilla vs. Biollante i 1989 og avslutter med Godzilla vs. Destroyah i 1995, der Godzilla dør igjen.

I 1998 kom det en amerikansk Godzilla-film fra TriStar Pictures. Filmen var imidlertid svært forskjellig fra den tradisjonelle Godzilla, noe som skuffet mange fans i Japan og andre land. Dette fikk Toho til å starte en ny serie av filmer året etter, tross at man egentlig hadde planlagt en lengre pause i produksjonen. Den nye filmserien kalles ofte Mireserien, etter millennium. Den nye serien filmer karakteriseres blant annet av at man i hver film bare velger å referere til den første filmen fra 1954 og se bort fra samtlige Godzilla-filmer som har kommet i mellomtiden.

Kilde: Wikipedia

Napoléon - 1927

Heftige saker dette: Nesten fire timer film fra 1927. Filmen er imidlertid delt inn seks episoder, og hver del kan sees som en film i seg selv. Regissøren Abel Gance forteller historien om Napoléon, som en mann som alltid er på rett sted til rett tid.

Handlingen begynner med en berømt scene med snøballkamp i skolegården. Unge Bonaparte utmerker seg ved å være både taktiker og den fødte leder. I "Napoléon" er handlingen lagt til perioden mellom 1780, da Napoléon som tenåring er på militærskole, og 1796, da han leder den franske hæren i Italia og oppnår sin største militære seier.

I denne filmen eksperimenterte Gance med split-screen, håndholdt kamera, overtoninger, rask klipping, farge-tinting, og bevegelig kamera. Kamera og fotograf ble festet til hester og et kamera ble til og med montert på en giljotin.

Gance sin største oppfinnelse var imidlertid utviklingen av Polyvision, en forgjenger til CinemaScope. I den siste sekvensen der Napoléon invaderer Italia, ble bildene projisert på tre lerret.



Regi og manus Abel Gance
Musikk Arthur Honegger
Medv Albert Dieudonné, Wladimir Roudenko, Gina Manès, Nicolas Koline, Annabella, Antonin Artaud, Pierre Batcheff, Abel Gance, m.fl.

Kilde: Trondheim filmklubbb

Krigsfotograf i Afganistan

Den britske korporalen Adrian Harlen jobber for det mulitære som fotograf i Afganistan.

I denne kortfilmen (laget ved hjelp av stillbilder) forteller han om sin hverdag. Ikke minst er filmen interessant fordi Harlen kommenterer flere av bildene han har tatt fra felten.

Helt klart en hverdag godt på siden av det de fleste av oss opplever bak kamera...

En annen film med samme tema. Denne er imidlertid uten kommentarer:

Det sjunde inseglet - 1957

Ingmar Bergman døde i forrige uke, 50 år etter at han laget "Det sjunde inseglet", av mange regnet som hans beste film. Her kan du se selve signaturscenen i filmen der Max von Sydov, som ridderen Antonius, spiller sjakk med døden.

Det syvende seglet, som filmen ble hetende på norsk, viser tydelig Bergmans sterke tilknytning til teateret. Her finner vi elementer av absurd teater, farse, klassisk Shakespeare og middelaldermystikk.

Handlingen foregår i middelalderen, da svartedauden herjet i Europa. Max von Sydov fremstiller den svenske ridderen Antonius som vender tilbake fra korstogene sammen med sin jordnære våpendrager Jøns. På sin reise hjem møter de en rekke andre reisende, blant dem et skuespillerfølge. Alle de andre i følget er kristne, men ridder Antonius har mistet sin tro. Overalt rundt dem blir vi vitne til død, desperasjon og nød.

Antonius mener at om det fantes en Gud, ville han ikke tillate all denne elendigheten. Og om han tillot det, var han ikke verdig menneskenes lydighet og kjærlighet. Til slutt blir ridder Antonius selv innhentet av døden. For å vinne tid utfordrer han døden til et parti sjakk. I sin forsvarstale sier Antonius: "Jeg vil ha kunnskap, ikke tro. Hvorfor skal Gud skjule seg bak halvkvedede løfter og usynlige mirakler?" Men døden har ikke noe svar, og Gud forblir taus. Det syvende seglet er en sterk og besettende film som setter fokus på livets grunnleggende gåter.

Etter en kunstnerisk suksess med GjøglernesAften fra 1953, fikk Bergman større frihet som filmskaper, og arbeidene hans fikk et sterkere preg av de mørke og foruroligende stemningene mange forbinder med filmene hans på 50- og 60- tallet.

Den berömda scenen

• Vem är du?
• Jag är döden.
  • Kommer du för att hämta mig?
• Jag har redan länge gått vid din sida.
  • Det vet jag.
• Är du beredd?
  • Min kropp är beredd inte jag själv, vänta ett ögonblick.
• Så säger ni alla, men jag lämnar inga uppskov.
  • Du spelar ju schack inte sant?
• Hur vet du det?
  • Jag har sett det på målningar och hört det i visorna.
• Jaa, jag är verkligen en ganska skicklig schackspelare.
  • Du kan ändå inte vara skickligare än jag.
• Varför vill du spela schack med mig?
  • Det är min sak.
• Det har du rätt i.
  • Villkoret är att jag får leva så länge jag står dig mot. Spelar jag dig matt, då ger du dig.
  • Du fick svart.
• Ja, det passar ju bäst så inte sant?

• =Antonius Block - Max von Sydow
• =Döden - Bengt Ekerot

Regi og manus Ingmar Bergman
Foto Gunnar Fisher
Med Max von Sydov, Bengt Ekerot, Nils Poppe, Bibbi Anderson

Kilder: Cinemateket, Sunsig.nu, Wikipedia.se.

60 år siden Roswell

24. juni 1947 observerte Kenneth Arnold flere underlige objekter formet som en halvmåne eller tallerken i nærheten av Mount Rainier i den amerikanske delstaten Washington.

Dette ble etterfulgt den mest kjente episoden i UFO-enes historie: Den 8. juli 1947 kom det en pressemelding fra den militære flybasen i Roswell om at det var funnet en flygende tallerken som hadde krasjlandet, men dette ble kort tid etter dementert. Den nye forklaringen var at det ikke var en flygende tallerken, men en værballong.

Dermed lå alt til rette for en lang rekke konspirasjonsteorier om at amerikanske myndigheter hadde funnet en UFO for deretter å forsøke å dekke over det hele. Filmopptak som dette er en del av "bevismaterialet".

I forbindelse med 50-års jubileet var det seks dager med feiring, seminarer, underholdning og debatter om bortførelser i småbyen Roswell. Dokumentaren Six Days in Roswell følger Richard Kronfeld i hans jakt på sannheten om besøk fra verdensrommet.


Kenneth Arnold
Roswell UFO

• Vitnemålene
• Det amerikanske luftforsvarets (USAF) rapport om saken.
• En kritikk av rapporten fra noen UFO-loger
• En rapport fra det amerikanske General Accounting Office (GAO)
• VJ Enterprises Roswell-side
  
• Paragon Computers Roswell Centre
• Artikkel fra Skeptical Inquirer om prosjekt Mogul.
• Artikkel fra Skeptical Inquirer om obduksjonsfilmen
• En skisse av hvordan filmen kan ha blitt lagd
  
  Lenkene er fra denne artikkelen

Mars and Beyond - 1957

Mars and Beyond ble produsert av Disney i 1957 og tar for seg mulighetene for å finne liv på andre planeter, og da særlig på Mars. Filmen begynner med å blande vitenskap og science fiction, men tar etterhvert et mer seriøst spor. Blant annet får vi ern gjennomgang av alle planetene i solsystemet.

Filmen slutter med en reise til Mars. Den ligger på YouTube i flere deler, men jeg fikk ikke playlisten til å fungere. Nedenfor kan du spille av de øvrige delene:

"Mars and Beyond" was a one-hour TV special originally shown in 1957 as a Tomorrowland episode on ABC's weekly "Disneyland" TV program. It's basically an educational film done in color with very creative animation supervised by Ward Kimball about man's relation to the stars, conditions for life on Mars and options for exploring Mars. This film is now available on DVD as part of the 2-disc set entitled, "Walt Disney Treasures: Tomorrowland: Disney in Space and Beyond." The piece is slow going at first, with a few live educational segments of scientists in offices explaining stuff to viewers. There are a couple of long cartoon sequences filled with gags that will entertain some and irritate others. One shows the history of man's relationship to the stars and another shows typical science fiction renditions of Martian invasion stories. These are done in the limited animation gag cartoon style perfected earlier in the decade by the UPA cartoon studio ("Gerald McBoing-Boing," "Christopher Crumpet," et al). The sense of humor is pretty juvenile (Chuck Jones was doing much funnier Martian-themed cartoons over at Warner Bros.) and the style is all too reminiscent of UPA cartoons and other Disney shorts of the time, such as the Oscar-winning "Toot, Whistle, Plunk and Boom."
IMDB

Beat the Devil -1953

En bande forbrytere er strandet i Italia mens båten de reiser med blir reparert. de er på vei til Afrika, angivelig for å selge støvsugere :), men egentlig er de ute etter å kjøpe land hvor det kan utvinnes uran.

Kanskje ikke verdens beste plot, men når John Huston har ansvar for regien og med Gina Lollabrigida og Humphrey Bogart i hovedrollene holder dette i massevis.

Peter Lorre som skurk er også et sikkerstikk, skjønt hans fremste film er M av Fritz Lang, laget mer enn 20 år tidligere.

Regi: John Huston
Medvirkende: Peter Lorre, Humphrey Bogart, Jennifer Jones, Gina Lollabrigida, Robert Morley

OiOi

Gårsdagens høydepunkt var Terje Isungsets "Mot i brystet - fett i pannen"musikk laget ved hjelp av fresende olivenolje, hakking av løk, rasping av gulrot og andre lyder knyttet til matlaging. Alt sammen mens Trond Moi kokkelerte. det hele en del av OiOi-festivalen.

Nå forventer en jo gjerne at Isungset leverer spennende saker, men dette var enda bedre enn hva jeg hadde trodd. Andre medvirkende var øyeblikkskunstneren Per Jørgensen, musikkstudenter fra Griegakademiet, og min favoritt, Bergmund Skaslien som spilte på fenalår.

Videoen, tatt med et fotoapparat, yter ikke dette full rettferdighet, men gir forhåpentligvis et inntrykk av hvor bra dette var.
For de som gikk glipp av dette, det byr seg en ny mulighet til å oppleve Isungset, i Bergen den 3. juni.

D.O.A. - Dead on Arrival - 1949

Dead on arrival viser til filmens hovedperson Frank Bigelow. Han får vite at han er blitt drept, men han er ikke død ennå.

Etter en litt omstendelig intro begynner handlingen for alvor inne på baren «The Fisherman» hvor en mystisk fyr bytter ut Bigelows drink. Dagen etter er Bigelow mer enn normalt dårlig, og går til legen som konstaterer at han er forgiftet. Det finnes ikke motgift og Bigelow vil dø innen få dager.

Bigelow finner ut at en mann som ville ha tak i ham dagen før, brått er død. Vedkommende begikk selvmord og Bigelow oppsøker konen hans (spilt av Lyn Baggett). Etter hvert finner han ut at denne mannen har vært involvert i ulovlig virksomhet. Bigelow oppsøker deretter den mystiske Marla Rakubian (Laurette Luez) som leder ham inn i et attentatforsøk som igjen knytter trådene tilbake til puben «The Fisherman» i San Fransisco.

Filmen har flere klassiske scener, som når Bigelow lener seg mot veggen til aviskiosken, ved siden av reolen med LIFE-magazine, og forfølgelsesscenen inne på bussen, eller den hvor O'Brien blir forsøkt skutt inne i en nedlagt fabrikk. Sistnevnte scene er kopiert i utallige filmer siden.

Regi: Rudolph Maté
Medvirkende: Edmond O'Brien, Luther Adler, Pamela Britton m.fl.

D.O.A hører til sjangeren Film noir, en samlebetegnelse på en rekke filmer som har visse fellestrekk i både stil og innhold. Sentralt i disse filmene er det amerikanske storbylivet. Byen blir fremstilt som et skrekkscenario, full av kriminalitet, seksuelle løfter og korrupsjon.

Det mest opplagte stilistiske trekket ved film noir er den spesielle lyssettingen. De fleste scener foregår om natten, men også på dagtid er det mørket som råder. Handlingen foregår ofte innendørs bak senkede persienner. Takbelysningen henger lavt, og store skygger skjuler gjerne karakterenes ansikter. Dette er et markant skille fra den tradisjonelle lyssettingen i Hollywood, der skuespilleren var den som laget skygger, og således ble satt i sentrum.

I film noir blir skuespilleren et offer for interiørets tilstedeværelse, da hun eller han blir stående i skyggen, istedenfor å være skaperen av den. Den særegne lyssettingen er en av grunnene til film noirs klaustrofobiske uttrykk. En annen årsak er bruken av vertikale og skrå linjer i bildet, i motsetning til de tradisjonelle horisontale. Scenografi og lyssetting skaper disse linjene, som ødelegger harmonien i bildet. Film noir henter sitt kompositoriske uttrykk fra bybildet. Linjene ser ut til å splitte bildet og gjøre det ustabilt.

I motsetning til tradisjonell hollywoodfilm er det i film noir bildet som beveger seg rundt skuespilleren, og ikke skuespilleren som fysisk beveger seg i bildet. Dette er med på å skape følelsen av at helten ikke har kontroll, det er utenforstående faktorer som spiller inn.

Kilder:
Svarte kanoner

Bergen filmklubb - om film noir

Divx 716MB AVI
iPOD MP4 234 MB
PSP MP4 539 MB

Plan 9 from Outer Space - 1958

Plan 9 from Outer Space har fått den tvilsomme æren av å bli kåret til verdens dårligste film. Regissøren Edward D. Wood Jr. opparbeidet seg samme status innenfor sitt yrke. Skjønt dårlig er kanskje ikke den rette omtalen av denne filmen. Filmatiske sett har den svært lite å fare med, og skuespillerprestasjonene er godt under pari. Likevel er dette en severdig film som har fått en stor tilhengerskare verden over. Først og fremst takket være talløse feil og mangler, absurd dialog, hjelpeløse spesial-effekter og ditto skuespillerprestasjoner.

Plottet går i korthet ut på at flyvende tallerkner er blitt observert flere steder i USA. Romvesnene har kommet til jorda for å iverksette plan 9. Romvesnene mener jorda må ødelegges fordi menneksene er så dumme og voldelig at det til slutt vil ødelegge hele universet. Planen går ut på å vekke de døde til live slik at de kan angripe de levende.

Edward Wood var en stor beundrer av den ungarske skuespilleren Bela Lugosi, kjent for tolkning av Bram Stokers grev Dracula. Lugosi døde imidlertid like etter at innspillingen av Plan 9 From Outer Space startet. Wood var imidlertid vant til å jobbe med lave budsjetter, der en alltid var tvunget til å finne rimelige løsninger. En erstatning for Lugosi ble funnet, og det faktum at vedkommende var helt ulik Lugosi løste Wood ved å la skuespilleren spille scenene med kappen sin foran ansiktet.


Regi Edward Wood jr.
Med Bela Lugosi
Manus Edward D. Wood jr.
Foto William C. Thompson
Musikk Gordon Zahler

Horse Feathers - 1932

Horse Feathers fra 1932 er den fjerde filmen med Brødrene Marx. Vistnok har flere av gagsene sin opprinnelse fra brødrenes sceneshow fra slutten av 1920-tallet.

I "Horse Feathers" driver Marx-Brothers gjøn med det amerikanske college-systemet, og dette ble deres mest populære film til da. Filmen førte også til at brødrene nådde forsiden av Time Magazine.

I denne filmen er fremdeles alle de fire brødrene med: Groucho, Chico, Harpo, og Zeppo Marx. Sistnevnte trakk seg et par år senere mens de tre andre fortsatte å lage film sammen.

Mer om Brødrene Marx.

His Girl Friday - 1940

"His Girl Friday" bør stå på pensum for alle som vil lære de grunnleggende grepene i filmens fortellerspråk. Den er nemlig et svært godt eksempel på hvordan filmens fortelling er bygd opp to langs hovedtråder. Mange regner denne høyt oppe på listen over tidenes beste filmer.

Regissøren Howard Hawks var kjent for sin sikre håndtering av filmespråket, herunder sin avanserte bruk av kontinuitetsklipp. Alt som blir vist har en betydning og alle fortellergrepene er tydelig forankret i en årsakssammenheng.

Filmen kjennetegnes også av at handlingen går kjapt. Karakterene snakker mye og ikke minst fort, gjerne i munnen på hverandre. Sammen med de øvrige virkemidlene bygger dette opp til en gjennomgående hektisk stemning.

På norsk ble filmen hetende "Siste sensasjon". Den er en remake av Howard Hughes' film "The Front Page", som igjen er basert på et Broadway-skuespill.

Hovedrollene spilles av Cary Grant og Rosalind Russell. De spiller to journalister som tidligere var gift.

Mer om filmen (en)

Secret Agent - 1936

Et klassisk spiondrama, dog med Alfred Hitchcocks humoristiske vri.

Forfatteren Edgar Brodie iscenesetter sin egen død med hjelp fra den britiske etteretningstjenesten. Han blir deretter gitt en ny identitet og får i oppdrag å delta som spion på et oppdrag i Sveits.

Med på oppdraget kommer den vakre Elsa Carrington som hans "kone". Vi møter også mannen som bare refereres til som Generalen - en profesjonell, men ikke desto mindre sinnsyk drapsmann.

Regi: Alfred Hitchcock
Produsent: Michael Balcon, Ivor Montagu
Foto: Bernard Knowles
Komponist: Louis Levy
Manus: Charles Bennett
Skuespillere: John Gielgud, Robert Young, Peter Lorre, Madeleine Carroll, Percy Marmont, Lilli Palmer

Alfred Hitchcock: Mørkeredd meister i uhygge

Kong Salomons miner - 1937

Filmen handler om en gruppe eventyrere, ledet af Allan Quartermain, som utforsker det afrikanske kontinent i jakten på kong Salomos diamantminer.

Filmen er baseret på en roman av H. Rider Haggard. Denne er en klassiker, også fordi det er den første spennings-boken hvor handlingen ble lagt til Afrika.


Regi: Robert Stevenson.
Manus: Michael Hogan, Roland Pertwee, A.R. Rawlinson, Ralph Spence og Charles Bennett. (etter en roman av H. Rider Haggard)
Foto: Glen MacWilliams and Cyril J. Knowles.
Klipp: Michael Gordon.
Musikk: Mischa Spoliansky.

Medvirkende: Paul Robeson (Umbopa), Cedric Hardwicke (Allan Quatermain), Roland Young (Good), Anna Lee (Kathleen O'Brien), John Loder (Henry Curtis), Arthur Sinclair (Patrick O'Brien) m. fl.

La Jetée - 1962

La Jetée er en flott "film" satt sammen av stillbilder. Kun ett enkelt klipp innholder levende bilder. Filmen er åpenbart ikke i det fri, men kan sees her. Den fortjener imidlertid å bli sett med høyere bildekvalitet og kan bestilles på DVD fra Norsk Filminstitutt. La Jetée sies å være en viktig inspirasjonskilde til "Twelve Monkeys" som for tiden kan anskaffes svært rimelig.

Historien i La Jetée begynner på Orly flyplass, utenfor Paris, noen år før 3. Verdenskrig. Vi introduseres for et bilde av en kvinne. Etter krigen ligger Jorden i ruiner, og de få overlevende menneskenes eneste mulighet til å skaffe mat er å forsøke å reise tilbake gjennom tiden. I denne situasjonen møter vi hovedpersonen, en fengselsfange som gjennom å være "forsøkskanin" blir sendt tilbake i tiden. Ahn får dermed mulighet til å finne ut hva bildet av kvinnen betyr.

Regissøren, Chris Marker, bruker monokrome bilder for å formidle bilder fra fortiden, samtidig som lydsiden er gitt et minimalistisk uttrykk. Gjennom å skape bevegelse i stillbildene, samt ved å utnytte montasje får tilskueren følelsen av at stillbildene er levende bilder. I et enkelt bilde får vi også se virkelig bevegelse, når mannens elskerinne sover og åpner øyenene.

Frankrike 1962
Regi:
Medvirkende: Hélène Chatelain, Davos Hanich, Jacques Ledoux
29 min
Produsert på 35 mm s/hv film
fransk tale