Berlin: Die Sinfonie der Großstadt

Berlin: Die Sinfonie der Großstadt er en dokumentarfilm om Berlin som både i form og utrykk skiller seg fra det samtiden så på som dokumentarisk fremstilling på film. Filmen tar oss med gjennom en dag i Berlins liv, fra grålysning til natt. Regissør Walter Ruttman benytter eksperimentelle kameraføringer og montasjeteknikker. Langsomt, nettopp som i en symfoni av bilder, stiger tempo og styrke ut gjennom filmen.

Helt fra åpningssekvensen - et morgentog på vei inn til Berlin, frem til sluttsekvensen - et innblikk i storbyen flammende natteliv, finnes det en musikk i bildene som fører oss gjennom trange passasjer, ut på åpne plasser og inn i storbylivets puls. I lag med Edmund Meisels originale musikk, dannes en svevende og poetiske collage over Berlin anno 1927. Da Berlin, en storbysymfoni så dagens lys, var det et resultat av flere personers ønske om et pustehull fra de studiobaserte oppdiktede fiksjonene som regjerte filmindustrien.

Manusforfatteren Carl Mayer skapte den originale ideen til Berlin, og hans ideer følges opp av fotografen Karl Freund. Siktemålet var å gripe tak i virkeligheten, på en "tilfeldig" og "usynlig" måte, og mye av materialet som ble brukt i filmen er opptak gjort med skjult kamera og lysfølsom film. Walther Ruttmanns oppgave var hovedsaklig å klippe materialet sammen til den helheten som filmen har blitt.

I sin samtid så mange på Ruttmanns bruk av montasjeteknikker som usammenhengende og uten mening. Selv om Ruttmann benyttet seg av etablerte fortellergrep var det noe nytt når han benyttet montasje som et rent estetisk virkemiddel. Kontroverser omkring klippingne gjorde at Carl Mayer trakk seg fra prosjektet før filmen var ferdig. Berlin: Die Sinfonie der Großstadt har dermed blitt stående som Walther Ruttmans verk.

(ref. NFI)

Tyskland 1927
Regi: Walter Ruttmann
Manus: Karl Freund, Carl Mayer

I 2001 gjorde Thomas Schadt en slags remake, i alle fall en film med en svært beslektet tittel - Berlin: Sinfonie einer Großstadt - og med samme tema.