Panserkrysseren Potemkin - 1925

Panserkrysseren Potemkin har vært en kilde til inspirasjon for utallige filmkunstnere. Trappescenen har blitt kopiert i en rekke filmer. De imponerende tekniske nyskapningene forsterket filmens propagandaeffekt.

Panserkrysseren Potemkin er et eksempel på hvor god propagandafilm faktisk kan bli.

Kort tid etter den russiske revolusjonen, begynte russerne å lage film som illustrerte omveltningenes nødvendighet. Historien i Panserkrysseren Potemkin utspiller seg før revolusjonen, og har som sentralt politisk budskap å rettferdiggjøre den kommunistiske styreformen i 1925.

Eisenstein ble bergtatt av de imponerende trappene opp til monumentet over Odessas grunnlegger, og brukte dem som en metafor for det mislykkede opprøret. Trappescenen utgjør filmens dramatiske høydepunkt, og er en av de mest berømte i filmhistorien: En folkemengde, samlet til støtte for mytteristene, står øverst i trappene og ser utover havnen mot Potemkin. Regjeringssoldater åpner ild bak dem, og de livredde innbyggerne stormer nedover trappene for å unnslippe. Scenen ble filmet fra nærmere 40 kameraposisjoner. Ett av kameraene ble håndtert av en akrobat mens han løp, snublet, falt og rullet nedover trappene. Andre kamera var plassert midt i den enorme mengden av statister som stormet nedover. Opptakene ble klippet sammen til en suggererende sekvens basert på Eisensteins montasjeteori. Bildenes konstruksjon gir en overbevisende effekt, og tvinger seeren til å sympatisere med filmens synspunkter.

Kilde: Bergen filmklubb.

Regi: Sergej Eisenstein, Sovjetunionen, 1925.
Manus: Sergej Eisenstein og Nina Agadzjanova.
Foto: Vladimir Popov og Edvard Tissé.
Musikk: J. Krjukov.
Medv: Aleksandr Antanov, Grigorij Aleksandrov, Vladimir Barskij m.fl.