I Oktober tar Eisenstein skrittet fullt ut og eksperimenterer med "intellektuell montasje" og rask klipperytme. Vi må helt frem til dagens musikkvideo-estetikk for å finne eksempler med like kjapp klipping, eller like mange forskjellige tagninger pr minutt.Filmen er også det fremste eksempelet på Eisensteins montasjeteorier.
Intellektuell montasje innebærer at bildene benyttes for å uttrykke abstrakte idéer, et konsept som er kjernen i Eisensteins filmteori. Ideen var at en sammensetning av to bilder skulle føre til at tilskueren kunne tolke seg fram til en mening som ikke var representert i noen av de to opprinnelige bildene. Oktober ble da også ansett for å være starten på framtidens filmkunst, men santidig også kritisert for å være for abstrakt for at vanlige folk kunne forstå den.
Under arbeidet med filmen måtte Eisenstein klippe vekk en rekke revolusjonsledere. I den endelige versjonen sees en sentral person som Trotskij kun i et par scener.I to artikler fra 1929, "Methods of montage" og "The Filmic Fourth Dimension", utdyper Eisenstein sine teorier og presenterer fem former for montasje: De enkleste, metrisk montasje og rytmisk montasje, illustreres i Panserkrysseren Potemkin. Gjennom metrisk montasje kan filmskaperen lage en grunnrytme. Lengden på hver sekvens er avgjørende og de settes sammen etter et bestemt mønster. Enkle former for metrisk montasje kan være valsetakt (3/4) eller marsjtakt (2/4), og vil gi en pulserende effekt. Mer avanserte former (16/17 eller 22/57) kan ikke oppdages uten at man på forhånd vet hvilket mønster som følges, og slike overkomplekse metriske rytmer lager et følelsesmessig kaos framfor å formidle en bestemt emosjonell tilstand.
I den rytmiske montasjen tas det i tillegg hensyn til innholdet i bildet når delenes faktiske lengde skal bestemmes. Den rytmiske montasjen oppstår altså når det på grunn av bildets kvalitet blir nødvendig å sette seg utover det metriske mønsteret. Skal tempoet økes gjennom metrisk montasje, må de ulike delene forkortes like mye (slik at tempoet øker), mens formelen for sammensettingen beholdes. Med rytmisk montasje kan man oppnå den samme effekten ved at delene forblir like lange, men får et mer plasskrevende innhold.
I Generallinjen er montasjen utviklet enda mer. Her spiller den på alle elementene i bildet, og motsetningene blir flere parallelle og kryssende linjer. Og Eisenstein ville ikke gi seg med dette. Han gikk lenge med planer om å filmatisere Karl Marx' Kapitalen, og etter hans død ble notater til manusutkast publisert. Her har han kommet til det femte og foreløpig siste nivået i sine montasjeteorier: den intellektuelle montasjen, som skulle være i stand til å formidle abstrakte begreper og ideer.
Interessant i vår sammenheng er Eisensteins dialektiske syn på montasjen. Ved hjelp av montasje ville han fange publikum og gjennom konflikter og motsetninger lede deres tanker i en bestemt retning. Dermed får montasjen noe av den samme virkningen som Szondi mente den fikk i Bruckners drama.
Les mer om montasje.Ser du etter konkrete eksempler på montasje. Sjekk ut disse eksemplene:
Classical Montage Sequence
- Nothing Sacred (Wellman, 1937)
- Kuleshov Experiment (Lev Kuleshov, circa 1920)
- Creative Geography I: Wonderfalls (Todd Holland, 2004)
- Creative Geography II: Wonderfalls
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.